web analytics

Da jeg ble høvding for Igungustammen

Kikuyu Medicine Man
Creative Commons License photo credit: javic

Siden jeg sitter i luka på kinoen/samfunnshuset sånn ca 30 timer i måneden ble jeg beæret med en invitasjon til seminar sammen med resten av dem som sysler med kultur og fritid her i Hølja Kommune, og siden familiemottoet er “Spis mens det er gratis”, så har jeg altså tilbragt det siste døgnet på Skei Hotell. Det ble en selsom opplevelse.

Det er jo mye man kunne skrevet om, f.eks at dagen begynte med en halvtimes “Kom i humør og bli glad”-økt, der kulturhusleiar Håpløs fikk oss til å håndhilse på hverandre mens vi lo som hysteriske hyener, plasserte oss i ring og fikk oss til å late som om vi var elefanter, trær, eller evt.james Bond, i tillegg til å lære oss hvordan vi skulle zippe, zappe, eller eventuelt boinge hverandre.

Etter at vi var ferdig med denne forgården til helvete hadde jeg mest lyst til å finne tilbake til rommet mitt og legge meg i fosterstilling resten av dagen. Dessverre er man jo alt for godt oppdratt til å gjøre verken det, eller det man burde gjort, si at dette gidder jeg faen ikke være med på.

Det er alt for liten plass for surpomper i dagens samfunn. Jammen godt vi får lov tilå skrive blogg og ringe inn beskjeder til Tabloid. Enn så lenge.

Men det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om var det som fulgte etter at vi var “kommet i godt humør”.

Da var det nemlig klart for første post på programmet, Teatersjef for Sogn og Fjordane Teater, Terje Lyngstad, skulle snakke om “Å vera ein god kulturarbeidar”, og vi var sannelig ikke ferdige med å leke enda. Nå var det nemlig tid for rollespill!

Kjapt ble vi delt inn i tre grupper som alle skulle illudere å være afrikanske stammer. Jeg havnet i Igungustammen, og vi fikk utdelt et ark med et scenario, og en oppgave. Høvdingens favorittkonkubine var blitt bitt av en giftig slange, og den eneste kuren var å lage motgift ved hjelp av et stoff som kun fantes i en vannbøffels nyre. Vi hadde ingen vannbøffel, men vi hadde 7500 ingu. En av de andre stammene hadde imidlertid en vannbøffel som de kanskje kunne være interessert i å selge. Men til hvilken pris?

Og for å gjøre det litt vanskelig så var også den tredje stammen, våre arvefiender, på jakt etter en vannbøffel. Men hadde de mere penger enn oss? Hvor mye var de villige til å gi? Hvorfor trengte de en vannbøffel?

Så oppgaven vår var da, først å velge en høvding, og så bli enige om en strategi om hvordan vi skulle få tak i den vannbøffelen til en lavets mulig pris, før høvdingens favorittkonkubine døde av slangebittet. Og i møter med de andre stammene så var det kun høvdingene som fikk lov til å snakke. Vi skulle utarbeide strategien sammen, men når vi først var inne for å forhandle med de andre, så var det kun høvdingene som skulle snakke.

Rollespillet var forsåvidt morsomt nok det, men jeg skal ikke plage dere med så mange flere detaljer her. Valget av høvding derimot, det kan vi snakke litt mer om.

Det er en overvekt av kvinnelige ansatte i Kultur og fritid. Vi var vel seks menn, og ti kvinner som var med på dette seminaret hvis jeg har talt og husket riktig. Jevnt fordelt i gruppene. Igungustammen besto av to menn og tre kvinner. Tilsvarende i de andre gruppene.

Og allikevel så var det i alle tre gruppene en mann som ble valgt som høvding.

Nå kan det jo være at selve oppgaven, med høvding og konkubiner, hadde en viss betydning i dette, men egentlig tror jeg ikke det var så viktig. Det forekommer meg at kvinner generelt har en høyere terskel for å stikke hodet frem i slike sammenhenger enn det gutta har?

Jeg er jo godt dressert av Flopsy og Drusilla, så jeg prøvde å være meg mitt ansvar bevisst i høvdingforhandlingene i Igungustammen. Konkubinene var fast bestemt på å velge vaktmester-Kurt til høvding, men jeg mente at vi burde velge en kvinne i likestillingen og kjønnsfordelingens tegn. Kvinner kan, og kvinner vil liksom.

Men kvinnene i Igungustammen ville ikke.

De mente at en mann ville ha større gjennomslagskraft i forhandlingssituasjonen. Jeg prøvde meg med at kjønn i denne sammenhengen var helt uvensentlig, men det ville de ikke være med på.

Ja, det kan selvfølgelig ha vært vikarierende argumentasjon dette da, noe de sa for å slippe å stikke hodet frem, hva vet vel jeg.

Resultatet ble uansett at i Igungustammen ble likestillingen satt på vent av kvinnene selv, og undertegnde ble utpekt som Høvding.

Ugga Bugga. Resultatet av forhandlingene ble at jeg fikk kjøpt vannbøffelen til en høyst akseptabel pris, fikk reddet min favorittkonkubine, og fikk i tillegg byttet bort vaktmester-Kurt med en kvinne fra abombostammen.

Godt fornøyd med innsatsen altså, men jentene må skjerpe seg!

20 Comments

  • 4 October, 2008 - 8:20 am | Permalink

    Jentene må skjerpe seg. Og jeg, selv om jeg er godt oppdratt, har to ganger sagt nei til rollespill. Riktignok blir jeg varm i kinna men det er en lettelse å vite at jeg aldri mer må gjøre det hvis jeg ikke vil.

  • Hjorthen
    4 October, 2008 - 8:38 am | Permalink

    To ganger nei til rollespill? Du er min helt!!!

    …men rollespillet var himmelen i forhold til første økt på dagen. Jesus!

  • 4 October, 2008 - 11:26 am | Permalink

    HVEM finner på slike ting? Altså. Finner opp konseptene, liksom. Aiaiai.

  • Hjorthen
    4 October, 2008 - 4:43 pm | Permalink

    Jeg tror det handler om syke syke mennesker Mary 😯

  • 4 October, 2008 - 5:57 pm | Permalink

    Ja. Det er nesten så man unner dem det. Det er tross alt ikke så ofte man utsettes for denslags.

    *viser medfølelse*

    • Hjorthen
      5 October, 2008 - 11:42 pm | Permalink

      Jeg håper ihvertfall det er lenge til jeg må prøve å forestille James Bond eller en brølende sulten løve igjen!

  • 5 October, 2008 - 2:49 pm | Permalink

    Zip Zap Boing er jo noe av det morsomste som finnes! Men så er jeg kanskje ikke en supomp tvers igjennom ennå. Jeg jobber med saken, dog.

    • Hjorthen
      5 October, 2008 - 11:44 pm | Permalink

      Zip Zap Boing var noe av det morsomste i “Bli i godt humør”-økten, men jeg kan nok tenke meg et par hundre tusen ting som er morsommere allikevel altså.

      Nei tørk av deg det fliret og bli en surpomp du også Arvid. Ikke gi opp!

  • 5 October, 2008 - 9:19 pm | Permalink

    Kanskje vi burde lage en seminarhelvete-stafett? En skikkelig oppvisning i horrible seminar-konsepter til nytte og glede for alle som ikke trenger å delta?

    • Hjorthen
      5 October, 2008 - 11:44 pm | Permalink

      Ingen dårlig ide, og det forekommer meg at her er det nok å ta av?

  • 5 October, 2008 - 11:56 pm | Permalink

    .. og eg som trudde ein slapp slik når ein først hadde kome seg vekk frå lærarar (sjølv på vidaregåande) med barnehage-leikar-inspirasjon. Huff og huff! Var hyenelatter og høvdingrolle verkeleg verd hotellopphaldet?

    • Hjorthen
      6 October, 2008 - 12:01 am | Permalink

      Det er et veldig godt spørsmål Janne!

      Tatt i betraktning at folk gikk til sengs før midnatt, at Lagavulinen kostet 117 kroner glasset, og at vi fikk fiskepinner til lunsj, så er jeg redd for at svaret må bli nei!

      Men det var litt kjekt også da, ihvertfall den dagen vi ikke lekte hyener.

      …og du slipper ikke den slags når du skal jobbe i såkalt kreative yrker. Ja, ikke at jeg jobber i noe kreativt yrke da, men jeg kjenner noen som gjør det. Det ser ut som om det holder.

      Når skal du begynne i Firdaposten igjen?

      • 8 October, 2008 - 9:53 pm | Permalink

        Har ikkje heilt forstått denne iveren etter å få meg inn i Firdaposten (: Høyrte at dei lyste ut 50 % stilling som Bremanger-journalist. Men.. 50 % .. berre halvparten så bra som det kunne vore.

        • Hjorthen
          14 October, 2008 - 1:09 am | Permalink

          Vi må jo ta vare på de talentene vi har, Firdaposten har jo aldri vært bedre enn den sommeren du var der, og aller best selvfølgelig den lørdagen hvor du klarte å lure undertegnede inn i avisa.

          Dessuten er du søtere enn Dag Frøyen.

  • 13 October, 2008 - 1:44 pm | Permalink

    Aiai. Ikke til rollespillet, men til oppvarmingen. Jeg trodde kanskje det bare var oss dramalærere som hatet slikt.

    • Hjorthen
      14 October, 2008 - 1:10 am | Permalink

      Jeg som trodde dramalærere var oppfostret på den slags? Hvem er det da som står bak denne torturen sånn opprinnelig tro?

  • 14 October, 2008 - 6:30 pm | Permalink

    Å gjøre det på andre er en ting, men å være med på det selv, ikke pokker.

    • Hjorthen
      15 October, 2008 - 12:46 am | Permalink

      En fornuftig holdning på mange områder faktisk!

  • Pingback: Så bildeblogger vi litt da, om frisører, skummelrare jenter med øyne på sølvfat, og hva som ellers måtte trenge seg på

  • Pingback: Den ekte men lite pålitelige dansebandkalenderen, femte desember

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: