web analytics

Å møte mennesker

rest / descansoDet er fortsatt tidlig kveld, og jeg har ikke vært så lenge på jobb når døra går opp og en godt voksen kar kommer inn i lobbyen. Jeg ser på blikket hans, det ustø ganglaget, og jeg tenker med meg selv at nå er det på’an igjen.

Han ser ikke meg der jeg sitter i hjørnet mitt bak resepsjonen, så i stedet setter han kursen mot noen høye herrer fra Aker som sitter rundt et av bordene i lobbyen. Han babler noe usammenhengende om at han trenger hjelp. En taxi. Herrene sier at han må spørre i resepsjonen, men jeg er allerede på beina og borte hos fyren for å hindre ham i å plage gjestene våre ytterligere.

Vi har et lite knippe med såkalte “fraggler” her i byen. Løse fugler, alkoholikere. Folk som med jevne mellomrom er i konflikt med loven, og som av og til selvfølgelig slenger innom oss på Byens Beste Hotell for å holde oss på tå hev. Dette er gjester vi verken trenger, eller ønsker oss.

Noen av dem kan være ganske ubehagelige å forholde seg til. En av mine kolleger utbrøt for litt siden, etter at en av de mest beryktede hadde vært innom en tur, at hun skulle ønske han bare kunne falle om og dø. Det var ingen som kom til å savne ham uansett mente hun, alt han gjorde var å lage bråk og spre uhygge i byen. Og hun er ikke den eneste som har gitt uttrykk for lignende tanker.

Akkurat når hun sa det kom jeg til å tenke på den natta han kom innom mens jeg var på jobb, og vi hadde en samtale som etterhvert kom inn på Quisling og Kong Harald. En samtale som jeg, på tross av fyrens litt forkvaklede ideer, faktisk syntes var litt interessant. Så jeg kunne ikke akkurat stemme i med at jeg ønsket livet av ham. Ikke sånn å forstå at jeg jubler av glede når jeg ser ham, men vi har stort sett en god tone, og selv om han kan være en pest og en plage, så har også denne karen flere sider.

Men jeg skal ikke gjøre meg bedre enn andre, det hender nok at jeg også tenker mitt. Blir provosert. Holder på å sprekke. Får lyst til å banke folk i asfalten, lukke dem inne bak lås og slå på livstid, hive dem på sjøen og se på at de drukner. Jeg prøver riktignok å holde meg i skinnet, og prøver å behandle alle mennesker som måtte dumpe innom på en menneskelig og respektfull måte.

Men noen ganger holder det hardt.

Mine reaksjoner er naturligvis påvirket av tidligere opplevelser i jobben. Bevisst og ubevisst blir den besøkende plassert i en eller annen bås. Kommer det en fyr inn sent på kvelden eller på natta, uten bagasje, og uten å ha forhåndsbestilt rom, så ringer varselbjellene, og man blir ekstra påpasselig med forhåndsbetaling etc. Utseende, klær, oppførsel, hva som blir sagt, hvordan det blir sagt. Man danner seg et bilde, som igjen er med på å bestemme hvordan man forholder seg til dette mennesket som står foran en. Enten man vil eller ikke.

Så jeg har en viss forståelse for at ambulansesjåfør Erik Schjenken og hans kollega gjør en feilvurdering i Sofienbergparken når de umiddelbart tenker ting som “aggressiv” og “rus” når de først møter Ali Farah. Jeg leser jevnlig om hvordan Tom Reynolds har det som ambulansesjåfør i London, og tror jeg har en viss forståelse av hvilke utfordringer Schjenken og hans kolleger møter daglig på jobb. Jeg forstår at situasjonen i Sofienbergparken må ha vært vanskelig.

Og Schjenkens historie i fredagens A-magasin er sterk lesning.

Sofienbergparken-chill
Sofienbergparken, her i vinterdrakt.


Når mediestormen rundt denne hendelsen raste som verst tenkte jeg at fokuset på rasisme var et villspor. At dette handlet mer om den, ofte ubevisste, forakten mange av oss gjerne har latent i oss. En forakt for dem som er under oss på rangstigen. Narkomane, alkoholikere, psykisk syke. De som ikke klarer å ta seg sammen. De som er annerledes. Jeg tenkte at hudfargen nok var en del av vurderingen som ble gjort av ambulansepersonalet, men neppe den viktigste.

Og det er helt naturlig at denne forakten, eller kan vi kalle det for den ubevisste silingen av pasientene i verdige og uverdige trengende, sniker seg inn i hodet på folk som har sitt daglige virke med å bistå narkomane, alkoholikere og aggressive pasienter. Nettopp derfor er det viktig at ambulansetjenesten, i alle ledd, har et stort og vedvarende fokus på å motvirke holdninger som kan medføre at noen pasienter ikke får den hjelp de trenger og har krav på. At de ikke blir behandlet på en verdig måte.

Helsetilsynet i Oslo var forsåvidt inne på dette i etterkant av dramaet i parken. I en rapport ble det påpekt at den harde hverdagen til ambulansepersonell kan gi grunnlag for at det utvikles usunne holdninger og en usunn «subkultur» i forhold til enkelte grupper. At den harde hverdagen kan bidra til å fremme diskriminerende holdninger.

Jeg mente den gangen at det var her fokuset burde ligge, ikke på en rasisme som kanskje, kanskje ikke, fantes, og uansett ville være utrolig vanskelig å bevise såfremt ambulansepersonellet ikke hadde en lang rekke med episoder bak seg der de lot være å kjøre fargede til sykehus. Og i alt rasismesnakket var det ikke plass til noe fokus på de mer generelle holdningene i ambulansetjenesten i Oslo.

Og nå som Schjenken har stått frem i media så kan vi nok tro ham på at rasismesporet var et villspor, selv om de som nå kritiserer mediene vel bør huske at den andre mannen i dette dramaet jo hadde en fortid i Boot Boys. Det ville garantert vært feil av mediene om de ikke fulgte rasismesporet et langt stykke på vei også.

Det har selvfølgelig vært en tøff tid for Schjenken, jeg har stor forståelse for at det har vært tungt å være vitne til alt oppstyret, følge med på at nær sagt alt som kan krype og gå har en mening om saken, å bli stemplet som rasist av alt fra bloggere, via egen arbeidsgiver, til både tidligere og nåværende statsråder. Uten å få muligheten til å fortelle sin versjon. Uten å kunne forsvare seg. Det må ha vært et helvete.

Og det hjelper ikke akkurat at personalbehandlingen hos arbeidsgiver ikke er den aller beste. Han får ikke lenger jobbe med pasientrettet virksomhet, i praksis er det et yrkesforbud, og dette får han vite via en pressemelding på nettet. Dette er såvisst uverdig behandling av mennesker.

Det som er synd er at nå som rasismeanklagene vel blir lagt døde, så er alt fokuset flyttet over på medienes “utilgivelige hardkjør”, og hvor urettferdig behandlet Schjenken har blitt. Plutselig er Ali Farah og “hans konkubine”, som en deltager i debatten her kalte Kohinoor Nordberg, fritt vilt for hissige nettdebattanter. Fokuset på hva slags holdninger man har i ambulansetjenesten er fortsatt stort sett fraværende.

Riktignok avfeier Schjenken påstander om dårlige holdninger i sin kronikk i Aftenposten i april, han har aldri sett rasisme, diskriminering, eller forskjellsbehandling på grunn av rus eller bakgrunn. Men når man husker hva som ble sagt mellom ambulansen og AMK i etterkant av avgjørelsen om la Ali Farah komme seg til legevakten på annet vis, så er det vanskelig å tro på ham i dette.

«Han har fått seg et slag over nesa og ligger nede og ynker seg og alt mulig sånn. Fullt av masse folk rundt – ikke sant – masse hippier og det ene med det andre…»

«Også bare reiser han seg opp når vi tar tak i og hjelper han i armene, og så bare plutselig drar’n fram snurrebassen og bare pisser over beina på meg, og bortover bilen våres».

«Han skal ikke vi ha i bilen. Når han miger meg på beina, der går grensa, uansett hvor hardt slag og tenna hans har gått».

«Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt… det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han pisser på meg på gjørs».

Hendelsen i Sofienbergparken fikk Ullevål Sykehus til å hente inn et ekstert firma til å granske seg. Konklusjonen var at uakseptable og uforsvarlige hendelser i ambulansetjenesten hører til det absolutte unntak, men de kom også frem til at sykehuset mangler et etisk regelverk, felles standarder for gode verdier, tilfredsstillende kanaler for å varsle om kolleger som utøver uakseptabel adferd. Helt spesielt nevnes det at det er et dårlig samarbeid mellom AMK og ambulansetjenesten, og at den daglige dialogen er preget av ukultur.

Så la oss ikke miste fokus helt her da. At en feil ble gjort er udiskutabelt, og de som gjorde den har fått betale for det. Feilen skyldtes ikke rasisme, men det blir for enkelt å avfeie den som en ren medisinsk feilvurdering også. Mitt tips vil være at feiltolkningen av situasjonen der Farah urinerer på Schjenkens partner, og på ambulansen, er et utslag av at man har hatt for lite fokus på etisk standard, og på å motvirke dårlige holdninger og ukultur. Således så blir Erik Schjenken en litt tilfeldig og uheldig representant, og ikke minst syndebukk, for sykehusledelsens unnlatelsessynder, selv om han kanskje ikke ser det sånn selv?

10 000 oppdrag uten anmerkninger bør være verdt noe, og muligens bør Schjenken nå få slippe til på jobb igjen, mens ledelsen tar seg en pause på ubestemt tid?

man and his bottle


Før fyren har rukket å snu seg mot resepsjonen er jeg borte hos ham og spør om jeg kan hjelpe ham med noe. Han snur seg mot meg, og griper hardt rundt overarmen min. Han vil ikke slippe igjen. Du må hjelpe meg, sier han.

Han lukter ikke alkohol, men virker ganske uttafor. Forvirret. Han vil ikke slippe armen min.

Du må hjelpe meg å få tak i en Taxi, sier han. Broren min er død!

Creative Commons License photo credit: Janrito Karamazov
Creative Commons License photo credit: slurv
Creative Commons License photo credit: RebelBlueAngel

44 Comments

  • 5 October, 2008 - 10:36 pm | Permalink

    Knakande godt! Takk!

  • 5 October, 2008 - 11:15 pm | Permalink

    Helt enig! Deilig å lese noe som ikke bare presenterer et svart/hvitt syn på hendelsen i Sofienberg-parken. Selvfølgelig er det (nesten?) umulig å handle uten å ha noen fordommer eller forutinntatte holdninger som bakteppe, og ambulansepersonell er også bare mennesker som opplever samfunnets mange sider hver eneste dag. Jeg synes også rasisme-kortet er brukt litt vel kraftig i denne saken, men det virker heller ikke spesielt troverdig at han aldri har opplevd diskriminering som følge av rus eller annen bakgrunn. Det tror jeg rett og slett ikke på.

    • Hjorthen
      5 October, 2008 - 11:56 pm | Permalink

      Nei det tror ikke jeg heller på, min lille kjennskap til helsevesenet forteller meg ihvertfall at forskjellsbehandling skjer hele tiden, i alle ledd, som følge av bakgrunn, rus, mm.

      Så kan man vel hevde at det er forskjell på diskriminering og forskjellsbehandling da, man kan vel forskjellsbehandle og allikevel gi adekvat og forsvarlig behandling?

  • harrall
    6 October, 2008 - 12:39 am | Permalink

    Jeg syns at navnet på bloggen din (det at du snakker om ting som du ikke har greie på) er helt feilaktig hva gjelder denne artikkelen. Dette var innsiktsfullt. Thank you for blogging!

    • Hjorthen
      6 October, 2008 - 2:12 am | Permalink

      Takk skal du ha!

  • 6 October, 2008 - 1:32 am | Permalink

    Hva f… gjør du i en hotellresepsjon? 😈

    • Hjorthen
      6 October, 2008 - 2:12 am | Permalink

      Jeg er åpen for eventuelle jobbtilbud?

  • 6 October, 2008 - 1:44 am | Permalink

    La meg tilføye at saken i A-magasinet i stor grad var et partsinnlegg med en helt unødig sentimentaliserende kretsing rundt Schjenkens følelser, det er viktig nok hvordan han opplevde hetsingen men forandrer ikke sakens fakta. Artikkelen i A-magasinet var forøvrig nokså balansert i fremstilling av fakta.

    Ledelsen har antakelig tabbet seg mer ut en Schjenken.

    • Hjorthen
      6 October, 2008 - 2:16 am | Permalink

      Helt klart, saken i a-magasinet er sterk lesning på tross av den unødvendige sentimentaliserende stilen som journalist – var det Østli? – la seg på. Etter å ha lest de første linjene var min første reaksjon “jøss, er det noen som synes dette er bra?!?” men så ble jeg jo overvunnet etterhvert allikevel da.

      Men ja, mitt inntrykk er at ledelsen har gjort mye galt i denne saken.

  • 6 October, 2008 - 10:06 am | Permalink

    Selvsagt påvirkes vi alle (i varierende grad) av våre personlige erfaringer.
    Folk som aldri har møtt en rusmisbruker fra dennes mest usympatiske og egoistiske og voldelige side, skulle være tilbakeholdende med å leke helgen i møte med de av oss som faktisk har det.

    Ja man får lyst til å kaste dem i do og trekke i snora iblandt.
    Når de banker sin gamle mor for å få Valiumen hennes for eksempel.
    Når de plager barn for å få penger; ja man vil virkelig kjenne feelingen av forakt for dem…og de fortener det.

    Likeverd betyr ikke at man kan oppføre seg som en drittsekk og fovente respekt for det.
    Men ambulanse skal alle ha…når vi trenger det 😈

    • Hjorthen
      7 October, 2008 - 10:39 am | Permalink

      Ja, ambulanse skal man ha, og helsevesenet er til også for drittsekker, vanskelige folk, narkomane og kriminelle. Og de har krav på en verdig behandling, uansett om de fortjener det eller ei. Sånn må det være, selv om det er vanskelig for dem som jobber i førstelinje.

  • IvarE
    6 October, 2008 - 12:00 pm | Permalink

    Det er jo interessant å spørre seg om ikke alle de som dro rasismekortet, eller “mobben” som vi vel med rette kan kalle dem (antirasister, journalister, sykehusledelse, politikere) ved sin oppførsel har vist at de selv er vel så ille rasister som noe andre.

    • 6 October, 2008 - 12:44 pm | Permalink

      Javel? Hvem utsettes for denne rasismen? Mener du at Schjenken ble utsatt for rasisme?

    • Hjorthen
      7 October, 2008 - 10:47 am | Permalink

      Nå må det vel sies at rasismekortet var helt naturlig å dra, og vi har jo fortsatt bare Schjenkens ord for at rasisme ikke var en faktor. Jeg tror nå fortsatt at hudfarge var en del av vurderingen som ble gjort når man plasserte Ali Farah i kategorien “Rus” og “Aggressiv”, så kan man selvfølgelig spørre seg om det i så fall er et utslag av rasisme, eller om det er noe helt annet?

  • 6 October, 2008 - 4:41 pm | Permalink

    Jeg er jo flinkest til å kommentere tull og tøys, men det betyr ikke at jeg ikke leser de viktige postene, som denne.
    Så: Bra post! Det var det jeg skulle si.

    • Hjorthen
      7 October, 2008 - 10:48 am | Permalink

      Det er greit det, bare du ikke slutter å kommentere tull og tøys!

  • IvarE
    6 October, 2008 - 7:46 pm | Permalink

    Konrad:
    Nettopp ved å skrike opp om rasisme uten å kjenne bakgrunnen for det som har hendt, ved å *forutsette* at en handling har vært rasistisk motivert bare fordi den det i det aktuelle tilfelle gikk ut over var mørkhudet, så er det de såkalte antirasistene som er de virkelige rasister!

    • 6 October, 2008 - 10:44 pm | Permalink

      😯
      Nei denne Erasmus Montanus logikken avstår jeg fra. Finn på noe bedre.

      • IvarE
        7 October, 2008 - 12:34 pm | Permalink

        Nei VIL man ikke forstå, så forstår man selvfølgelig lite… 😀

        • 7 October, 2008 - 3:30 pm | Permalink

          Så Farah og Nordberg er de virkelige rasister, mens Schjenken og kollega bare er et par dumme ambulansegutter som tabber seg ut? Muligens i bakvendtland.

  • VipsPips
    6 October, 2008 - 7:55 pm | Permalink

    Det var et veldig tankevekkende, ryddig og iformativt innlegg.

    Tenk på folk som får slag, hvordan de kan bli møtt når man er forutinntatt i møte med folk som tilsynelatende ikke er helt i “vater”.

  • 6 October, 2008 - 8:11 pm | Permalink

    Det var et veldig tankevekkende, ryddig og iformativt innlegg.

    Tenk på folk som får slag, hvordan de kan bli møtt når man er forutinntatt i møte med folk som tilsynelatende ikke er helt i “vater”.

    Beklager at det ble to kommentarer er ny i bloggverdenen. Skulle tro at å legge igjen en kommentar var greit, men det var jo så mange krav til info undeveis;)

    Har noen tekniske utfordringer forran meg skjønner jeg:)

    • Hjorthen
      7 October, 2008 - 10:53 am | Permalink

      Hei, og velkommen både hit og til bloggeverdenen, håper du finner deg fort til rette!

      Ja, det har jo vært en del sånne saker der folk med forskjellige sykdommer har blitt tatt for å være beruset og blitt dårlig behandlet. Det må være dønn irriterende!

      Men mange folk er altså irritert på Kohinoor fordi hun er sint?!?! Det skjønner jeg ikke helt…

      • 7 October, 2008 - 7:11 pm | Permalink

        Det må være svart eller hvitt, venne eller fiende. Med eller mot, i hvertfall i følge Frp og Bush…

        Er det ikke slike lettkategoriserte båser går ikke kabalen opp.

        At det finnes fler enn to sider av en sak, nyanser og gråsoner, det blir for komplisert for mange….

        Selvfølgelig må det være lov å føle sinne når man ikke får den hjelpen man skal ha. Tenk så redd hun må ha vært. Blir jo helt feil om de skal henges ut nå, hjelpe meg!!!

        Hvorfor gå fremover når man kan gå i ring……

  • 6 October, 2008 - 9:57 pm | Permalink

    Dette er det mest fornuftige jeg har lest om denne saken. Hele tiden har jeg tenkt: Denne saken kan ikke sees i sort-hvitt. Takk for at du tok deg tid til å sette ord på hvordan det kan ha vært, uten de ekstreme variantene.

    • Hjorthen
      7 October, 2008 - 10:54 am | Permalink

      Håhå, du skulle ha sett det første utkastet:-)

  • 7 October, 2008 - 11:48 am | Permalink

    En meget god artikkel, men jeg reagerer litt på det du skriver om samtalen mellom sjåførene og sentralen etter hendelsene.

    Sånn som jeg leser disse sitatene er de en helt alminnelig måte å snakke på for folk fra østkanten i Oslo. Dette språket er kanskje ikke slipt av verken universitetsutdannelse eller sensitivitetstrening, men jeg ser ikke at det er utslag av et dårlig menneskesyn eller noen egentlig ufølsomhet.

    Vedkommende formidler rett og slett det han har opplevd, med et vanlig hverdagsspråk. Han oppfatter vel ikke der og da at det skal gis ut og vurderes opp mot helt andre standarder og av mennesker fra en litt annen verden enn hans egen.

    • Hjorthen
      7 October, 2008 - 12:45 pm | Permalink

      Hei Halsev! Neste år blir det Enga mot Odd i Tippeligaen, da skal vi ta dere!

      Når det gjelder sitatene så husker jeg at jeg reagerte den gangen jeg hørte dem på TV2, mens når jeg leste dem igjen når jeg skrev denne posten så tenkte jeg litt det som du sier, at dette kunne være en sjargong som kanskje ikke trengte å bety så mye, men så var det jo denne eksterne rapporten som slo fast at den daglige dialogen mellom ambulansene og AMK var preget av ukultur, så da lot jeg det stå til. Hva som er mest rett har jo ikke jeg noen egentlig forutsetning for å vite.

      Lydopptakene ligger forresten fortsatt ute på TV2, og når jeg hører dem igjen så reagerer jeg fortsatt på dem, men kanskje aller mest på den siste samtalen der legen på legevakta har stilt diagnosen og en sykepleier forsøker å få en ambulanse til å hente Ali Farah for å kjøre ham til legevakta. Men det vil ikke AMK ha noe av, de mener at politiet får ta seg av det.

      Aargh! Det får da være måte på feilvurderinger!

  • Pingback: Å avvise mennesker « ~ psykisk ~

  • Pingback: New Norwegian blog portal « Bente Kalsnes’ blog

  • 8 October, 2008 - 10:32 am | Permalink

    Æsj, Hjorthen, nå må jeg jo begynne å tenke gjennom ting. 😉 Et viktig poeng fremmet på en uhyre elegant måte. Gratulerer!

    • Hjorthen
      8 October, 2008 - 4:00 pm | Permalink

      Nja, jeg tipper nå du hadde tenkt litt på forhånd også jeg, men takk skal du ha 😉

  • tb
    8 October, 2008 - 3:38 pm | Permalink

    Jeg må vel innrømme at intervjuet i Aftenposten ikke fikk meg til å skifte så veldig mye mening om dette her, nei… De gutta oppførte seg og snakka på en måte som gjorde at det som skjedde måtte oppfattes som rasisme? Og hvis det ikke var bevisst, men bare et uttrykk for en sosiolekt, sånn “folk flest” snakker, uslipt av universitetsutdannelse og sensitivitetstrening”, så gir det noen deprimerende refleksjoner? Språk er tanker, språk er makt, hvis man går omkring og kaller andre mennesker for “jævla svin”, fordi det er sånn man snakker, hvordan kan man de unngå at man også etter hvert tenker slik?

    At saken har to sider, har jeg alltid ment. Og tror du har helt rett i at dette her bunner i vår forakt for svakhet, mer enn spesifikt i rasisme. Men rasismen bunner jo også i nettopp den samme forakten for svakhet? For annerledeshet? Om det er negere, alkiser, “hippier”, mongoer, junkier eller emoer som blir offer for det varierer, men det er det samme fenomenet som ligger i bunnen?

    • Hjorthen
      8 October, 2008 - 3:58 pm | Permalink

      Javisst, det er det samme fenomenet som ligger i bunnen, men setter man rasismestempelet på det så er man plutselig ond, er man ikke? Da handler det ikke lenger om den forakten for svakhet som vel i grunnen er ganske menneskelig, og som vi alle (fleste?) må (eller ihvertfall bør) kjempe mot innimellom, men derimot om noe nærmest umenneskelig? Man er ikke verdt et døyt med sympati?

      Og gjennom å stemple dem som rasister så slipper man å se nøyere på om det eksisterer en ukultur i resten av tjenesten, og ikke minst så slipper ledelsen å ta noe ansvar for at man ikke har hatt et godt nok fokus på etikk og verdier?

      • tb
        8 October, 2008 - 4:18 pm | Permalink

        Du har på en måte veldig rett i dette, den ukulturen går faktisk lengre enn det vi kan kalle “rasisme” på en meningsfull måte. Den forakten for svakhet er jo på mange måter mer “ond” enn det “bare rasisme” er; den ondskapen rammer i alle fall enda flere? Og å forakte tiggere og narkomane og uteliggere, det er jo “lov”, ja faktisk en god politisk sak for mange.. gjerne kombinert med forakt for andre “raser”, selvsagt, og aller best er det hvis man kan kombinere det; “narkoman uteligger neger-tigger”, da er det rett i leir, mens alle roper høyt hurra?

        Samtidig sert vi jo også det motsatte, at ingen ting kan kalles rasisme lenger, siden noen absolutt vil reservere det begepet for lynsjinger i sørstatene (kanskje) og Holocaust… Når jeg ser en del nettdebatter (og FrP-politikere) i fri utfoldelse, så lurer jeg jo på hva som må til før det skal være lov å kalle noe for rasisme?

        Nei, det intervjuet i aftenposten klarte ikke å overbevise meg om annet enn at vi her står overfor både en person og et system som ikke er i stand til å ta inn over seg hva de har gjort feil, egentlig. Og OK, hvis det ikke var rasisme, så var feilen likevel like grov, og et utslag av etikk og holdninger som er minst like farlige og negative som det “rasisme” i isolert forstand er. Det er den forakten for svakhet, den bevisste eller ubevisste holdningen at noen mennesker ikke er mennekser, med krav på den respekt som mennesker har, som kanskje er en menneskelig egenskap”, (men likevel fullstendig forkastelig, som mye annet som også er menneskelgie egenskaper) som gjorde at holocaust og alle andre folkemord er mulig å gjennomføre…

        • Hjorthen
          8 October, 2008 - 5:06 pm | Permalink

          Ja, og gjennom å fokusere kun på rasisme så glemmer vi den langt mer problematiske, og aksepterte, forakten for tiggere, narkomane, alkoholikere etc. Den bevisste rasismen, ideologiske rasismen, er jo ikke noe større problem i Norge i dag, det er den ubevisste rasismen, hverdagsrasismen, som er problematisk?

          Og dette i Sofienbergparken var ikke noe utslag av bevisst rasisme, selv om det fortsatt er god grunn til å tro at hudfarge var et av elementene som førte til feilvurderingen “rus, aggressiv, provoserende”, men skal vi kalle det rasisme? Hva skal vi kalle det? Hadde det vært snakk om en farget mann i dress som hadde sklidd og slått hodet i rådhustrappa, og så urinert på ambulansen, så hadde det neppe vært noe problem, og hudfargen hadde heller ikke vært noe element? Eller?

          Den påstanden om at han aldri har opplevd diskriminering på bakgrunn av hudfarge eller bakgrunn står ikke til troende, og er enten en forsvarsmekanisme eller en mangel på innsikt, fankern, vi merker jo forskjell i behandlingen vi får på helsestasjonen i det helsesøster får vite at Flopsy er fysioterapeut, så at det ikke forekommer forskjellsbehandling eller diskriminering i ambulansetjenesten er utrolig naivt.

          Men jeg tror altså det er systemet som er hovedproblemet her, som ikke har sørget for å bevisstgjøre ambulansetjenesten i forhold til dette. For det har de åpenbart ikke gjort.

          • 12 October, 2008 - 2:49 pm | Permalink

            Ambulansesjåfører som oss andre klassifiserer lynraskt situasjoner/personer basert på noen få informasjonspunkt, gjerne de mest synlige (“salience”) først. Hudfarge observerer vi i løpet av det først 0,1 sekund. Akkurat som Hjorthen skriver er det et knippe av holdepunkt som gjør at vi klassifiserer, her var alle faktorer i Farahs disfavør – ambulansegutta hadde bestemt seg i det de steg ut av bilen, de trengte knapt å undersøke pasienten.

            Systemet ja, men også den daglige småpraten ambulansesjåførene i mellom, gjennom den løpende drøftingen av det de ser. Ambulansesjåfører og politimenn ser mye mer av samfunnets skyggeside enn oss andre, de blir tilkalt nettopp når det er problemer av et eller annet slag, derfor får de fort et vindskjevt perspektiv (eller illusorisk korrelasjon som det heter på psykologisk). Systemets oppgave blir da å motvirke dette gjennom drilling og bevisstgjøring av medarbeidere.

  • 9 October, 2008 - 7:13 pm | Permalink

    Veldig godt og nyansert innlegg.
    Det er flere ofre i denne saken. Og media er først og fremst ute etter å selge flest mulig aviser på alle sammen etter tur, dessverre. Refleksjon og ettertanke overlates tydeligvis til bloggere – som deg 🙂 Stå på!
    (Du har fått en ny leser, jeg har sittet oppe halve natta og lest en stor del av bloggen din – du skriver godt! Jeg spør meg også hva du gjør i en hotellresepsjon, men det er jo bra det jobber noen vettuge folk på hoteller også :-))

    • Hjorthen
      14 October, 2008 - 1:13 am | Permalink

      Takk takk, nå er visst refleksjon og ettertanke spredd ganske tynt utover i bloggsfæren også, men i hotellresepsjonen, der er det plenty;-)

  • 14 October, 2008 - 11:12 am | Permalink

    glimrende innlegg, som jeg først kom over nå. etter dette har jo ali farah kommet med en kronikk i Ny Tid, som får debatten til å flamme igjen. han blir beskyldt for å være rasist.
    ingen tar inn over seg det undertrykte raseriet, håpløshetens intensitet og det underliggende budskapet, men henger seg opp i hans kritikk av “norge”.
    jeg kaster inn håndkledet, etter å selv ha blogget hva jeg synes. jeg tror jeg taler til døve ører, og kompleksiteten i problemstillingen får meg til å ville ha mer kaffe. 😕

    • Hjorthen
      15 October, 2008 - 12:43 am | Permalink

      Ja, jeg var uten nett i noen dager i slutten av forrige uke, og hørte rykter om at Farah hadde skrevet en kronikk som ikke var helt god. Jeg begynner å bli litt lei av hele saken, så jeg har ikke lest den ennå, men det må vel til. Uansett om det kanskje ikke var noe smart trekk av Farah å skrive en slik kronikk så regner jeg med at Fr.Martinsen har rett når hun sier at den inneholder et synspunkt og en verdensanskuelse vi har godt av å lese?

      Takk forresten!

  • Pingback: Har’kke tid, for vi må finne skjegget

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: