Rammer og regnestykker
photo credit: Marvin (PA)
Onsdag 15 oktober var det såkalt Blog Action Day, men siden jeg har en forskrudd og forkrøplet døgnrytme så blir det vel heller Blog Action Night på meg. Så får det ikke hjelpe at kalenderen viser 16 oktober når jeg er ferdig utpå morrakvisten en gang.
Ironisk nok så falt denne bloggeaksjonsdagen i år på samme dag som skattelistene for 2007 ble offentliggjort. Ironisk fordi temaet for årets bloggeaksjon altså var fattigdom. Og i avisenes dekning av skattelistene så er det jo rikdom det fokuseres på. Man leter liksom ikke etter norges fattigste person, men forteller oss i stedet om hvem som er rikest på Robinson-øya, hvem som tjener mest i Hotel Cæsar, at Saera Kahns spåkone tjente nesten en million, og at Cato Schiøtz fikk en restskatt på to millioner.
Hvor mye journalistene har fått for å skrive dette vrøvlet er litt mer uklart, men Hallstein Røyseland f.eks, som er en 28 år gammel journalistjypling i VG, hadde i 2007 en skattbar inntekt på 463 432 kroner. Blant annet på å skrive om andre håpløst overbetalte mennesker som lever av å skrive.
Jeg har til dags dato tjent 1000 kroner på fire år med blogging, verden er i sannhet urettferdig.
Men nå var det jo den pekuniære fattigdommen som vel helst skulle være tema, og ikke den mer åndelige fattigdommen vi observerer i landets nettaviser på en daglig basis. Kronisk mangel på penger altså, og det er mange som har skrevet bedre bloggposter enn denne i løpet av bloggeaksjonsdagen. De kan du f.eks finne ved hjelp av den nye og svært lovende bloggportalen Bloggurat. Foreløpig er det bare en blogg plassert på kartet der inne, og den ligger i Høljebyen, men jeg regner med at det snart blir fyllt opp. Bloggurat kommer til å bli fin!
Sånn. Ingen flere avsporinger. Nå skal det snakker fattigdom. Jeg lover!
Noen sa en gang til meg at det egentlig ikke fantes fattigdom i Norge, bare mennesker som ikke klarer å styre pengene sine. Det er en grov forenkling, og det finnes unntak, men allikevel så er det et snev av sannhet i det. Den norske velferdsstaten holder seg med et sikkehetsnett som er ganske finmasket. Man kan selvfølgelig alltid diskutere størrelsen på ytelsene, mene at NAV på flere områder kunne gjort en bedre jobb, peke på skjevheter og hull som burde vært fyllt. Men det finnes hjelpeordninger, og for veldig mange mennesker så fungerer ordningene. Man blir ikke rik av dem, men om man er flink til å styre pengene sine så skal det være nok til at det går rundt. Man trenger ikke sulte, og man trenger ikke bo på gata i Norge i dag. Men allikevel så er det noen som gjør akkurat det.
Men er det nødvendigvis systemets feil?
For i dag (I går?), hvor alle snakker om hvor vanskelig det er å være fattig, hvor dårlig systemet er, så har jeg litt lyst til å være kjerringa mot strømmen, og si tvert om. Systemet funker faktisk ganske bra det, tatt i betraktning hvor komplekse mennesker, og menneskers problemer, kan være. For uansett hvor mange penger man kjører inn i systemet, hvor mange mennesker man ansetter, hvor mye bedre man utdanner dem, så vil det alltid finnes noen som faller utenfor.
Av forskjellige årsaker.
Problemet er at systemet handler om rammer og matematikk, mens mennesker er altfor komplekse og sammensatte at ofte vil ikke rammene passe helt. Regnestykket går ikke opp. Som når Virrvarr ikke kan betale egenandelen hos psykologen fordi hun har betalt strømregningen til foreldrene. Det dukker opp en variabel som ikke passer inn i regnestykket. Og før vi går helt bananas i systemkritikken, så skal vi huske på at mennesker er fulle av slike variabler. Uansett hva vi gjør med rammene og regnestykkene så vil alltid noen være i en situasjon som gjør at regnestykket ikke går opp.
Vi skal også huske på at det er mennesker som er satt til å sørge for at rammene passer, og at regnestykkene går opp. Noen av dem er flinke, noen er mindre flinke, noen kan ha en dårlig dag, men de aller aller fleste av dem forsøker å gjøre en så god jobb som mulig med de verktøyene og de ressursene de har fått utdelt.
Noen ganger er det nødvendig å utvide rammene, endre på regnestykkene. Andre ganger må det være opp til menneskene som søker hjelp å tilpasse seg. Det kan oppleves rigid, men sånn må det vel nesten være. For ethvert system er nødt til å ha, nettopp rammer og regnestykker, hvis ikke vil det kollapse ganske kjapt?
Og hvordan hjelper man dem som ikke oppsøker hjelp, ikke vil ta i mot den når den blir tilbudt, og kanskje ikke en gang ønsker hjelp? Er det systemets feil da også? Det forhatte byråkratiet?
På Hildring kunne vi for litt siden lese om australske John O’Connor som døde 45 år gammel etter å ha levd på gata i 20 år. En mann som ikke lot seg hjelpe, og i kommentarfeltet sier Arachne noe som er veldig riktig:
Byråkratiet er nettopp laget for rettferdighet – for at mennesker skal ha rettigheter, ikke bare få eller ikke få godvilje etter noens forgodtbefinnende.
Byråkratiet. Rammene og regnestykkene. Det kan aldri bli perfekt, det har sine svakheter, men det er langt bedre enn sitt rykte. Og langt bedre enn alternativet.
Denne posten tok en helt annen retning enn jeg hadde planlagt, jeg hadde tenkt å begynne med dette sitatet om at det ikke fantes fattige i Norge, bare folk som ikke klarer å styre pengene sine, hoppe videre til Avils flotte post om mennesker som ikke er A4-kompatible, og så bruke meg selv som eksempel. Jeg er jo nettopp en av dem som ikke er så jæskla god på å styre pengene mine, noe jeg skrev om for et par år siden her. For et år siden tilsto jeg til og med at jeg en gang på tidlig nittitall stjal en ost fordi jeg ikke hadde penger til både brød og pålegg, så jeg har litt erfaring med å være blakk jeg også. Men noen ganger tar altså postene styringen og finner sine egne veier. Og kanksje holdt jeg ikke en gang løftet mitt om å snakke om fattigdom?
Om det var til det beste, se det får vi aldri vite, for jeg har tenkt å runde av her, enda så dårlig og uferdig jeg ser at denne posten er. Nattevakter trenger også å sove.
Related posts:
Forstår jeg deg rett når du sier systemene våre er gode, om man bare tar de i bruk? Og at NAV er finmasket?
Erfaringene mine – og i følge avisene, ikke misnt de siste månedene sier vel noe helt annet.
NAV sitt nett er ikke finmasket. Det er mange hull i nettet, og de er store.
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 16th, 2008 at 5:28 pm
NAV administrerer uføretrygd, sykepenger, dagpenger etc til hundretusener av brukere, stort sett problemfritt. De formidler hjelpemidler for store verdier til et sekssifret antall mennesker, stort sett problemfritt. De gjør sikkert en hel del andre ting som jeg ikke aner noe om.
Ja, jeg vil påstå at systemene er gode, selv om NAV åpenbart sliter med reformen de blir kjørt igjennom. Jeg vil påstå at hjelpeapparatet fungerer fint for veldig mange mennesker.
Så vil det alltid være hull i nettet, regnestykker som ikke går opp, og det skal man selvfølgelig forsøke å gjøre noe med, men akkurat i dag så hadde jeg lyst til å være han kjipe som er litt uenig, og påpeke at for veldig mange mennesker så fungerer systemet faktisk ganske bra.
[Reply]
Beate Reply:
October 16th, 2008 at 7:48 pm
NAV er ikke bare pengene som blir gitt, men også hvordan man blir møtt, og hva man skal igjennom før man får de pengene man har krav på.
Det er ikke nytt at dette er svært dårlig for svært mange. Mange betyr ikke alle. Det betyr ikke engang halvparten, men det betyr såpass mange prosent at man ikke kan snakke om noen få. NAV har mange stønader, og de fleste av disse er grei skuring. Men de som ikke har grei skuring har på mange NAV kontor store problemer. Dette er ikke nytt nå, slik har det vært i alle fall i de 17 årene jeg har hatt med NAV å gjøre, og har vært i miljøer der mange har hatt med NAV å gjøre. Det er ikke intrykk jeg sitter med bare fra “mottakersiden” men også hva NAV-ansatte og tidligere NAV ansatte forteller om.
De fleste som “er litt utenom skjemaet” får problemer med enkelte NAV-kontor. Hvor mange NAV kontor det er som ikke har kapasitet eller som takler det som ikke er grei skuring aner jeg ikke, men det kan virke som om det er bortimot halvparten av landets NAV kontor.
Norge har et system der man må bevise at man er syk for å få hjelp, hvor man ofte får oplevelsen av at man sitter på benken for den anklagede og skal forsvare hvorfor man bør få hjelp.
Dette til forskjell fra f.eks Danmark, der systemet er et helt annet, og hvor fokuset er et helt annet. Det er på personen, og hva personen ønsker og tror er det rette her og nå.
Det er noe grunnleggende feil i hvordan folk blir møtt, og dette er ikke nytt med NAV, det var det samme med mange av de gamle trygdekontorene og sosialkontorene.
Bare en sånn liten ting som sto i bloggen til Virrvarr, om at de var studenter og skulle leve av studielån. Man skal ikke ta opp studialån når man er syk. Man har etter reglene ikke lov. Allikevel har jeg opplevd at syke mennesker har gått på sosialkontoret og fått beskjed om å ta opp studielån i stedet, og dermed både bryte reglene til Lånekassa og bli sittende med gjeld fra sykdomsår, og manglende mulighet til å studere senere.
Og dette er ikke enkelttilfeller, på enkelte sosialkontor og trygdekontor var dette en kultur.
Så lenge det er en kultur på mange NAV kontor for å underslå søknader, trenere søknader, underslå spesialisterklæringer, sende søkere til trygdeleger de vet er strengere enn reglene tilsier, så kan man ikke snakke om “små hull” eller at dette er grunleggende gode systemer. Det er snakk om en ukultur som man ikke skal kimse av.
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 17th, 2008 at 12:58 am
Vi har en sterk forestilling her i landet om at man skal tjene sitt brød i sitt ansikts sved eller hva det nå står i bibelen. Arbeid og bønn liksom, og dette gjenspeiler seg i hele samfunnet vårt, også i NAV, og hos politikerene med sine arbeidslinjer og flotte tiltak. Vi har vel snakket om dette før, og er vel enige om at det kan være for vanskelig å få innvilget uføretrygd. At mistenkeliggjøringen av uføre går for langt på noen områder.
Og NAV er langt fra perfekte, men jeg får meg ikke til å tro at det finnes en haug med NAV-ansatte som går på jobb hver dag med tanker om hvordan de best kan klare å gjøre livet surt for brukerne. Det er mulig det finnes en på Otta, et par på Hønefoss, og kanskje en i Mandal, men jeg kan ikke tro noe annet enn at de aller fleste stiller på jobb hver dag (når de ikke er sykemeldt på grunn av presset) med et ønske om å gjøre det beste de kan for brukerne sine.
Så er det heller et spørsmål om kompetanse og ressurser om det beste ikke alltid er godt nok.
Når det gjelder Danmark så har de et litt annet system enn oss tror jeg, der rettighetene for den enkelte bruker er mye mindre spesifiserte enn det vi har i Norge? Man har et større fokus på aktivisering, og subsidierer vel arbeidsplasser i større grad en vi gjør for å få det til? Dessuten blir visst trygdene administrert kommunalt og ikke statlig?
Det ser ut til å fungere bedre enn her, og NAV-reformen har vel også tatt opp i seg deler av den danske modellen, i og med at mye av tanken er å fjerne skillene mellom sosialkontor, trygdekontor og arbeidsformidling. Foreløpig ser det ut til å være en del hinder på veien før det kan sies å fungere optimalt, men så er ikke reformen sluttført enda heller. Det går med andre ord fortsatt an å håpe…
Beate Reply:
November 14th, 2008 at 2:52 pm
Denne kommentarer på kommentaren så jeg ikke før nå.
Jeg er enig i det du sier om at de ansatte ikke går på jobb for å gjøre livet surt for folk.
Men som en nav-ansatte sa til meg for flere år siden – de jobbene som “går på skinner”, som er enkle, de krever også mer og mer byråkrati, mer og mer ressurser menneskelig sitt. (Dette bla av IA avtalen og økende byråkrati i alle ledd) at man ikke har tid til de sakene som krever “noe mer”.
Man har rett og slett ikke tid.
Fint innlegg, Hjorthefar. Og du påpeker en del ting jeg ikke tenkte på når jeg skrev innlegget mitt. I «ting en student skal bruke penger på» er ikke foreldrenes strømregning. Samtidig har ikke studielånet blitt prisindeksregulert siden midten av nittitallet en gang, som gjør det veldig knapt.
En del av pakka er at man regner med at studentene fremdeles har nettverk som hjelper dem med finansiering. Det gjør at det oppstår en solid kløft mellom dem som kommer fra en stabil, økonomisk bakgrunn og dem som ikke gjør det.
Når det kommer til hvorvidt det finnes fattige i Norge, eller om det bare er folk som ikke har styr på økonomien, så vil jeg si at det er et unyansert bilde. Alenemødre, minstepensjonister, unge uføre og studenter kommer dårlig ut på papiret, uansett hvordan de bruker pengene sine.
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 16th, 2008 at 5:46 pm
Som sagt så er det jo en grov forenkling med flere unntak ja. Jeg lurer på om ikke sitatet opprinnelig stammet fra en professor i økonomi, noe som jo bare bekrefter hvilken boble enkelte folk lever i. Noen kommer dårlig ut, og jeg har all verdens forståelse for hvor tøft det er å klare seg når man har akkurat nok, men ikke en krone mer, slik at enhver overraskende regning blir til et fjell man ikke er sikker på om man orker å begynne å klatre opp.
Men jeg syntes også det er en forenkling når du skriver at hjelpetiltakene i dag ikke fungerer, for det gjør de. Ikke alltid, men noen ganger. Og jeg synes ofte de som kritiserer systemet er for lite flinke til å ta innover seg hvor vanskelig det er å lage et system som er nærmest ufeilbarlig (for det er jo det eneste som er godt nok) når det er noe så vanskelig som mennesker man skal forsøke å hjelpe.
[Reply]
Det er folk i begge ender.
Foran og bak skranker. Folk. Det kan alle fint huske på, synes jeg.
Sikker på at du ikke er i slekt med meg?
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 17th, 2008 at 1:01 am
Det er Flopsy som styrer slektsforskningen her i gården, men foreløpig har hun ihvertfall ikke funnet deg noe sted. Jeg er sikker på at hun ville sagt fra i så fall?
Men jeg synes egentlig man burde få lov til å velge sin egen familie jeg, så vi kan godt være i slekt hvis du vil.
Skal vi ta julaften hos deg eller meg i år?
[Reply]
Anja Reply:
October 17th, 2008 at 8:23 pm
Hahahaha, jeg feirer ikke jul, jeg. Den slapp jeg fint unna!
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 18th, 2008 at 1:22 am
Æsj, jeg som trodde jeg hadde deg nå
Jeg tar meg frihet til å komme med en historie fra virkeligheten: I sommer satt min lille rampunge på 1 år en monopolbrikke i halsen (strykehjernet om du er kjent med nymotens monopolbrikker). Den satt fast, han ble blå og sluttet å puste. Etter litt krøkk var det eneste jeg kunne gjøre å dytte brikken.. ned. Krise, blod og host. På et kvarter var ambulansen der, med to mann klare til å instruere en dyrisk kravstor mor: ‘Fiks han.. nå!’ På sykehuset var alle på pletten, røntken, full narkose, ned i magen med slange og egen lungelege som sjekket at ikke det var skade på lungene!! Ungen ble fikset, mor og barn overnattet på sykehuset. Hvor mye kostet alt dette? Vi spaserte ut neste morgen. Mor i T-skjorte, barn uten sko, klare for verden uten å ha signert et eneste verdipapir. Det er ikke mange steder i verden man kan effektuere kriser med liknende stil og klasse.
Big up, byråkratiet!
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 17th, 2008 at 1:02 am
Oj, skummel historie! Godt det endte bra! Hurra for byråkratiet!
[Reply]
Jeg holder styr på byråkratene, så jeg er jaffal meningsberettiget!
Nuvel, de gjør så godt de kan, er mitt inntrykk. Vi passer på. Sier at “dette brevet har du ikke svart på, gutten min, tenkt å gjøre noe med det? Jeg er her, og jeg kan enten hjelpe deg eller mase igjen”
Beate sier vel egentlig det Hjorten sier, er du litt annerledes så sliter du i møtet med byråkratene? Byråkratiet må nesten være litt firkanta, det er vanskelig å lage et system som fanger alle variantene av menneskelivet. Men da er kravene til menneskelighet hos byråkratene kanskje enda større?
Jeg har arkivert en del eksempler på at livet ikke er helt A4 og at ting kan gå skeis uten at noen helt skjønner hvorfor og hvordan.
Men jeg har også arkivert saker der jeg har tenkt “Neimen, hvorfor gjorde du nå det da? Det var jo idiotisk!” Men så tenker jeg at det kanskje er det som er å være ressurssvak, ikke nødvendigvis å ha lite penger, men ikke skjønne/vite hva man skal gjøre eller hva man har krav på? (Og nå nærmet jeg meg professoren her, merker jeg. Hm.)
Og så har jeg arkivert eksempler på folk med stolthet og verdighet som ikke vil ta imot hjelp på et kritisk punkt – og så klarte de det ikke og så ble alt ti ganger verre.
Vi hører jo stort sett om de som ikke blir hørt/ikke får hjelp/møter drittsekker i hjelpeapparatet (som nå har fått tre-bokstavs-forkortelsen NAV.) Vi hører ikke om alle som får det de trenger og har krav på og som greier seg noenlunde eller til og med bra.
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 18th, 2008 at 1:14 am
Fin kommentar Anne, og vi er vel alle litt sånn som denne professoren (hvis det nå var det han var) av og til. Det er ikke alltid så lett å sette seg inn i andres situasjon. De som oppsøker systemet krever at menneskene de møter skal kunne sette seg inn i deres situasjon, og det er selvfølgelig et rimelig krav at de i det minste forsøker.
Men poenget med denne posten var kanskje at man av og til kan forsøke å sette seg inn i situasjonen til den som er ansatt for å yte hjelp også?
De har en utrolig vanskelig jobb.
[Reply]
Jeg er en av dem som ikke passet inn, og som ble overkjørt og oversett og krenket i prosessen. Det gjorde veldig vondt, og bidro nok negativt til min akutte, dårlige helsetilstand, den gangen.
Men, når prosessen vel var overstått, så har jeg i sum fått det jeg trenger, når jeg definerer det som nok til hus, mat og klær og et beskjedent sosialt liv. Bil og dyre ferier er det ikke rom for, men det er da heller ingen menneskerett. Jeg har faktisk mer økonomisk handlingsrom nå enn da jeg og mannen hadde to fulltidsjobber og to barn i barnehage! Og jeg tror mange – men langt fra alle – på trygd har like god grunn som meg til å være tilfreds med den økonomiske biten.
Jeg leste ditt innnlegg med stor ambivalens, og den vonde siden i min reaksjon er at jeg føler at du sveiper med harelabb over ydmykelser og krenkelser en kan bli utsatt for i et system som ikke bare forvalter penger, men også forvalter kommunikasjon med mennesker i nød. Og den biten er altfor ofte hårreisende dårlig. Men så var jo ikke det tema for ditt innlegg – det er bare mine sår og rifter og blåmerker som befinner seg i samme området…
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 18th, 2008 at 1:21 am
Hei Trausken, takk for fin kommentar. Sorry om jeg strør salt i gamle sår og sånn!
Jeg har skrevet beslektede poster som dette mange ganger før, og alltid vært på siden til den som trenger hjelp tror jeg. Det er jo dem som må være hovedfokus, og jeg er ofte provosert over hvordan folk med uføretrygd ofte mistenkeliggjøres både av media, politikere og vanlige folk.
Men av og til så føler jeg at kritikken mot dem som jobber med å sørge for at folk får den hjelpen de trenger blir litt for unyansert og bare negativ. Som Anja sier der oppe et sted så er det folk som sitter på begge sidene av skranken her, de har en vanskelig jobb, og det savner jeg av og til litt forståelse for. Så derfor kom denne posten nå. Neste gang er jeg sikkert tilbake på den andre siden igjen;)
[Reply]
De mange dårlige holdningene, uforskammetheten overfor folk som er klienter, fins det ingen unnskyldning for.
Dette er dokumentert mer enn godt nok, f.eks. av professor Rolf Rønning, Lars Gunnar Lingås (med doktorgrad i etikk i sosialt arbeid), sosiolog og sosionom Sverre Kristoffersen, professor Kjell Underlid, Helse- og sosialombudets årsrapporter osv.
Dette har med stigmatisering og forakt for “svakhet” å gjøre, og ligger ikke i byråkratiets natur.
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 19th, 2008 at 12:25 am
Men kommer de dårlige holdningene, uforskammetheten, stigmatiseringen og forakten som et resultat av for lav kompetanse, en stresset og presset arbeidssituasjon, en ukultur på den enkelte arbeidsplass som ingen evner å gripe tak i? Eller er snakker vi rett og slett om onde og ubrukelige mennesker her?
Noen ganger føler jeg vel at karakteristikkene som blir brukt om folk i systemet. NAV, helsevesen, skole, whatever, er akkurat like foraktfulle og uforskammede som det man beskylder folka i systemet for å være.
Ikke at jeg ikke forstår hvorfor av og til, men det hender nok at kritikken er urettferdig av og til også.
[Reply]
Jge tror ikke de er monstre, nei. Men dette er mennesker som er i en maktposisjon overfor dem de er satt til å hjelpe.
[Reply]
Jeg tror ikke at funksjonærer og saksbehandlere i NAV opplever at de er i en maktposisjon, alltid. De har strenge rammer å arbeide innenfor. Og det er satt politisk på dagsorden å få ned trygdeutbetalingene – dette skal de også bidra til. Samtidig får vi som brukere beskjed om at vi lever i et av verdens beste land, at det skal være trygt å bli syk, og at vi har krav på å bli tatt vare på. Det blir en forventningskollisjon, der. Og den er skapt høyere oppe i hierarkiet enn på saksbehandlernivå.
Når det er sagt, syns jeg nok de som arbeider der kan ta noen runder med seg selv på hvilken retning de lar frustrasjon over press og stress i jobben få utløp…
Men jeg er enig med Hjorten i at vi som er brukere godt kan være bevisste om at det er levende mennesker på den andre siden av ‘skranken’, som kan reagere med å gå i forsvar hvis de blir utsatt for skarp og uforskammet tiltale fra dem de er satt til å hjelpe.
[Reply]
Hjorthen Reply:
October 19th, 2008 at 9:59 pm
Takk skal du ha Titta, det ser ut som om vi er helt enige her!
[Reply]
Sosionomer har i alle fall fagetiske retningslinjer de er forpliktet overfor.
[Reply]
Jeg er veldig glad for at jeg ikke jobber i førstelinje-tjenesten og har stor respekt for de som gjør det.
Jeg trives litt lenger bak, mine dårlige dager er mine, de plager ikke andre.
[Reply]
[...] Noen ganger er det sant, andre ganger er kritikken på usaklig og urettferdig. Jeg prøvde å balansere inntrykket litt her for en måneds tid siden, men nå har Vibeke gått langt bedre og grundigere til verks: Arbeids- og [...]
[...] Noen ganger er det sant, andre ganger er kritikken på usaklig og urettferdig. Jeg prøvde å balansere inntrykket litt her for en måneds tid siden, men nå har Vibeke gått langt bedre og grundigere til verks: Arbeids- og [...]
Hm, denne her hadde gått meg hus forbi, ser jeg.
Synes det er bra med et nyansert blikk på saken, jeg. Det som foundrer meg etter å ha surfet rundt på NAV-saker (fordi dette med ett ble litt interessant), er at det er de sammen kommentarstemmene som går igjen, mye er basert på synsing og lite faktakunnskap, når det kommer noe som er fakta, går man litt i forsvar, man snakker om uforskammede NAV-ansatte, men er faktisk ganske uforskammet selv i sine kommentarer, en del kommentarer grenser til trakkasering. Jeg betviler ikke en eneste historie, jeg. Jeg tror faktisk at alle historiene er sanne. Men som jeg har skrevet i en annen kommentar en annen plass – det er bare en subjektiv historie blant noen flere subjektive historier, og det er i alle fall ikke sannheten om min tidligere arbeidsplass eller sannheten om meg, og heller ikke sannheten om de fleste andre kontor eller ansatte, eller den hele og fulle sannhet om NAV. Bra at vi har ulike meninger, men jeg forbeholder meg retten til å si at min historie har like så mye sannhetsgehalt som de andre sin historie. Og din historie, Hjorthen, om et NAV du synes fungerer, er like sann som Sigruns og Tittas og Beates historier. For meg er det helt naturlig at man skal møte sine medmennesker med medmennskelighet, om jeg jobber i pølsebua eller på NAV-kontoret. Det er det for de aller fleste av oss.
[Reply]
Hjorthen Reply:
November 14th, 2008 at 2:16 am
Ja, og de gangene jeg har vært i kontakt med NAV, (det var riktignok før det ble NAV,) så har jeg på et par unntak nær alltid blitt møtt med respekt og forståelse. Nå er det en stund siden for mitt vedkommende, men Flopsy har en del med Hjelpemiddelsentralen, som jo også er en del av NAV, å gjøre i jobben, og hun kan fortelle at den fungerer fleksibelt og veldig bra her i fylket.
Jeg tenker at det er viktig at de subjektive sakene får komme frem, men også at man husker på at de er nettopp subjektive, at vi bare får en side av historien, og at det finnes mange sannheter om NAV, ikke bare en enkelt en.
[Reply]
Beate Reply:
November 14th, 2008 at 3:10 pm
Jeg tror kanskje vi snakker forbi hverandre?
Trakkaserende kommentarer er ikke bra, enten det er i kommentarfelt eller fra en skranke, selv om jeg mener de ger gansek vesensforskjellig, fordi maktbalansen er en helt, helt annen, og at de ikke kan sammenlignes.
Men jeg reagerer virkelig på at man ikke ser at blant annet jeg flere ganger har skrevet det samme som du sier i din kommentar her – at mange NAV kontor ikke bare fungerer bra, men er til stor hjelp og støtte også for de “vanskelige” brukerne. Selv har jeg fått et NAV-kontor nå som er en av mine beste støttespillere. Og dette har jeg skrevet om flere ganger. Jeg presiserte det kanskje dårlig i kommentaren ovenfor, men slik jeg opplever det er det bare en liten gruppen som får problemer. Det er de “vanskelige” brukerne. Og det er ikke slik at disse får problemer med alle NAV kontor, men om det så er bare 10% av kontorene som ikke takler denne typen brukere på en god måte, så er det svært mange av oss som blir rammet.
Og da mener jeg at det er opp til oss å forsøke å formulere hva som går galt på en god måte. Aller helst sammen med de som jobber innenfor systemet. Da er det leit om de som er innenfor systemet henger seg opp i den urettmessige kritikken, de sure oppgulpene som måtte komme og det som blir urettferdig kritikk, og heller ikke finner det vi kan enes om og møtes der for å gjøre noe med det som faktisk finnes av problemer – sammen.
[Reply]
Titta Reply:
January 4th, 2009 at 7:10 pm
Du mener det sikkert ikke sånn, Vibeke, men slik du nevner meg i din kommentar, skaper du et inntrykk av at jeg har fortalt om mine erfaringer på en unyansert og uforskammet måte. Det er jeg ikke komfortabel med. F.eks. skrev jeg dette i min kommentar nummer to:
“Jeg tror ikke at funksjonærer og saksbehandlere i NAV opplever at de er i en maktposisjon, alltid. De har strenge rammer å arbeide innenfor. Og det er satt politisk på dagsorden å få ned trygdeutbetalingene – dette skal de også bidra til. Samtidig får vi som brukere beskjed om at vi lever i et av verdens beste land, at det skal være trygt å bli syk, og at vi har krav på å bli tatt vare på. Det blir en forventningskollisjon, der. Og den er skapt høyere oppe i hierarkiet enn på saksbehandlernivå.”
Dette syns jeg ikke er verken unyansert eller uforskammet. Men en hardt tilkjempet saklighet, det er det, for mine opplevelser med trygdeetaten i 2001/2002 kan jeg fortsatt ikke tenke på uten å kjenne kvalme og panikk bre seg i kroppen.
[Reply]
Titta Reply:
January 4th, 2009 at 7:17 pm
“Jeg tror ikke at funksjonærer og saksbehandlere i NAV opplever at de er i en maktposisjon, alltid. De har strenge rammer å arbeide innenfor. Og det er satt politisk på dagsorden å få ned trygdeutbetalingene – dette skal de også bidra til. Samtidig får vi som brukere beskjed om at vi lever i et av verdens beste land, at det skal være trygt å bli syk, og at vi har krav på å bli tatt vare på. Det blir en forventningskollisjon, der. Og den er skapt høyere oppe i hierarkiet enn på saksbehandlernivå.”
Er dette usaklig og uforskammet, Vibeke? Slik du nevner meg i dun kommentar gir du inntrykk av at mine innspill har vært av slik karakter, og det er jeg i høy grad ukomfortabel med!
Min saklighet er imidlertid hardt tilkjempet, for jeg kan fortsatt ikke tenke på det jeg opplevde i møte med trygdeetaten i årene 2001/2002 uten å kjenne kvalme og panikk fylle kroppen min. Men jeg evner å se at det var omstendigheter utenfor den klossete og litt feige saksbehandleren min sin kontroll som førte til elendigheten.
[Reply]
Uffda! Den første kommentaren min forsvant med en ‘error’-melding, så jeg snekret en ny. Men så snek den første seg inn likevel! Pinlig sak. Slår i alle fall ikke meg selv på kjeften, tror jeg!
[Reply]