web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Jenter som kommer og backlash

Jeg har fått boka til Virrvarr og Grevinnen, ja i virkeligheten heter de Ida Jackson og Maren Kristiane Solli da,  i posten denne uken, helt gratis, og tanken er vel at jeg skal skrive noen ord om den til gjengjeld. Jeg driver jo på og skriver om bøker både titt og ofte her på bruket. Så det skal jeg selvfølgelig gjøre, men i stedet for å skrive en vanlig omtale etter at jeg har lest boka, så tenkte jeg at jeg skulle liveblogge mens jeg leser den. Altså komme med tanker fortløpende, og så får vi se om jeg kommer igjennom da. Faktabøker har en tendens til å ende opp halvleste i hylla, med en giro som bokmerke. En giro som jeg ikke har betalt, og som jeg ikke finner igjen, og som dermed koster meg noen hundrelapper i gebyr.

Det lønner seg å lese ut bøkene sine, gutter og jenter.

Nåvel, boka er lekker, smekker, og fin å se på. Jeg åpner den og leser på innsiden av omslaget om Marte som sammenligner sexlivet sitt med et symfoniorkester, der fingringen av klitten er strykerne, og penetreringen er bassen. Da må jeg jo le litt for meg selv, og lure på hvor messingblåserne passer inn. Hva om man har et homofilt samleie? Er det da fagotten og de andre treblåserene spiller opp?

Og så tenker jeg at noe sånt kunne nok aldri en gutt/mann ha skrevet.

Jau jau, jeg blar meg frem til forordet, og her må jeg innrømme at jeg verken låser døren, tar av meg buksene, eller slår av mobilen. Jeg er imidlertid helt på linje med forfatterene når de refererer til reaksjonene fra Andre Folk om at man ikke kan pule uten pikk. Det er nok sånn for mange at sex det er puling, og puling uten sex er forspill. Det er vel et av heteronormativets hoder som stikker hodet frem her, og det gjør ikke noe om man forsøker å kappe det av.

Første kapittel heter anatomi. Her kommer man litt inn på navnedebatten om hva man skal kalle det kvinnelige kjønnsorganet, men ellers så er det anatomi, og dette er ganske kjent stoff, så jeg skummer meg fort igjennom denne delen av boka mens jeg pønsker litt på hvem som er målgruppa her, og om denne boka vil nå frem til dem? Anatomikapittelet forekommer meg ihvertfall å være rettet mot unge jenter i 14-15-16 års alderen, og vil de kjøpe denne boka, eller gå på biblioteket og låne den?

Mitt tips ville være at de heller forsøkte å søke opp informasjonen på nettet, og jeg tenker at Virrvarr og Grevinnen kanskje burde lage en nettside i tillegg til boka, der mye av informasjonen er tilgjengelig. For språket deres er ungdommelig og friskt, og vil sikkert slå an hos kidsa. I tillegg kan de spe må med noen illustrasjoner, ha en spørsmål og svar-funksjon, og så kan de pushe boka si samtidig?

Og dette er omtrent så langt jeg har kommet, og litt om hvilke tanker jeg har tenkt mens jeg har lest. Det kommer flere deler av denne bokanmeldelsen etterhvert, så bare heng med.

Lenger ute i boka kommer vi til det såkalte pulepolitiske manifest, som Iskwew har sagt nei takk til på sin blogg. Jeg sier verken ja takk eller nei takk før jeg har kommet til det kapittelet, men i kommentarfeltet hos Iskwew diskuteres det et såkalt backlash, der tb mener at det har vært et backlash som vi som er nesten voksne sliter litt med å fatte.

Jeg sammenfatter litt av diskusjonen:

Blåstrømpe: Jeg er dobbelt så gammel som virrvarr og kan ikke annet enn å synes det er rart at det er nødvendig å utgi en slik bok. Antagelig følger jeg ikke godt nok med på hvordan det står til med unge kvinners (og menns) forhold til kropp og seksualitet. Jeg trodde at man var kommet en smule lenger, slik at det nå var en selvfølge at jenter visste om elementære anatomiske forhold og fysiologiske prosesser som kan føre dem frem til en orgasme eller flere. At jenters seksualitet er tabubelagt i den grad som man får inntrykk av er trist.

Iskwew: Ja, jeg tenkte de tankene jeg også, blåstrømpe. Og kan ikke helt forstå at vi skal ha kommet så kort siden jeg var på forfatternes alder. Det har i så fall vært en backlash. For vi hadde ganske god oversikt da jeg var på forfatternes alder, som jeg husker det.

tb: Det har vært et backlash, tro du meg, et gedigent backlash. Tror ikke folk på vår alder, som vokste opp og ble voksne da vi gjorde det, egentlig fatter hvor voldsomt det backlashet har vært.

Blåstrømpe: På hvilken måte er det backlash? (…) Nå har man jo på alle måter tilgang til informasjon og refleksjon bla, gjennom nettet.

Iskwew: Javisst, har man det, blåstrømpe. Og det er jo ikke mye som er tabu.

Jeg er jo et barn av kvinnefrigjøringen, og vi snakket leste og undersøkte. Krevde både plass og rom, og fikk det, i hvert fall har ikke jeg opplevd det annerledes.

Gakk for all del over og les hele diskusjonen, det er et av disse kommentarfeltene som gjør at man kan få tro på bloggsfæren som et demokratisk prosjekt tross alt.

Men altså, jeg tror også det har vært et backlash. På en måte. For noen. Tilfeldighetene ville det slik at samtidig med at jeg leste diskusjonen hos Iskwew kom jeg over en post på en svensk blogg som er ganske relevant i denne sammenhengen.

Jag har en van som lag dackad pa en madrass i en lagenhet ensam med en kille som var menad att ta hand om en alltfor berusad tjej. Snart hade hon hander och tvangshangel over hela sin kropp och valdigt lite formaga att gora nagonting at det. Jag har en van som lag med en kille av radsla for att bli valdtagen om hon hade sagt nej. Jag har nastan bara vanner som varit med om att vara ensamma med man som har dragit ner byxorna och som bett eller tjatat eller mer eller mindre beordrat dom vad dom ska gora. Jag har en van vars pojkvan var skitarg och skulle dra darifran om han inte fick ha analsex med henne nar hon hade mens. Jag har en van som lat en kille ta pa hennes kropp for att han tjatade om hur omogen och tontig hon var nar hon inte gick med pa det. Jag har vanner som otaliga ganger gatt hem med killar som har haft sex med dom som om dom vore foremal utan minsta varde, och praktiskt taget kastat dom efterat. Jag har vanner som gatt hem med samma killar och gatt med pa samma fornedring gang pa gang (pa gang pa gang). Jag har en van som var ensam i ett rum med tva man varav en drog ner sina byxor, och darefter hennes byxor och tog pa henne och skallde pa henne och kallade henne saker nar hon visade att hon ville och forsokte avbryta. Jag har, nastan uteslutande, vanner som har legat tysta och paralyserade med hander och munnar overallt mot sin vilja. Jag har en van som var hemma med tva killar som inte brydde sig om att hon sa nej och hade sex med henne vad fan hon an tyckte.

Jag har mer vanner. Jag har fler situationer, flera man och manga fler skrammande minnen. Dom har till och med blivit sa manga att jag inte minns dom allihop. Det har ar inte ett skrackexempel pa ett extremt eller extraordinart kompisgang. Det har ar inte pahittat eller forstorat eller overdrivet. Det har ar verkligheten. Det har ar hela tiden. Det har ar vardagsmat. Det har ar var javla varld.

Ja, dette er en virkelighet som jeg har vanskelig for å kjenne meg igjen i, men det betyr ikke at jeg ikke tror på den. Det er bare ikke min virkelighet. Kvinnekongen er inne på det samme i sin fine post om voldtekt her:

Antakelig har mange av venninnene dine blitt voldtatt. Likevel er det på grensen å spørre om dette. Et åpent spørsmål om en venninnes erfaringer av denne typen er høyst personlig og høyst privat. Så privat at vi ikke forholder oss til det. Hvorfor det? Det handler jo ikke om sex, det handler jo om makt? Å knytte maktbegrepet opp til voldtekt er så riktig, så progressivt, men det favner ikke om hvordan dette kroppsranet er høyst problematisk. Å eksludere andre dimensjoner av seksuelle overgrep hindrer oss i å gripe hele fenomenet. Vi vet nærmest ikke hva vi kan si om temaet og hvor vi bør stoppe. Kanskje vi i stedet kan begynne med å telle? Et sted må man jo begynne. “Hvor mange ganger har du blitt voldtatt?” Kanskje svarer venninnen “aldri” med det samme. Spør igjen etter noen dager om du tør.

Nå tenker dere kanskje at jeg er i ferd med å trekke dette langt ut på viddene, og kanskje lurer jeg litt selv også, for voldtekt og sex er da ikke det samme?

Ja og nei må jeg nesten si da, i historiene som den svenske jenta skriver om så er vi vel godt inne i gråsonene og famler, og vel så det også. Og det handler om sex? Makt og sex?

Vi har snakket om dette før, i forbindelse med en Aftenposten-artikkel om hvordan kvinnekampens døtre kaster klærne på nett og drømmer om å bli glamourmodeller. Min påstand var at dette var feil, at det ikke var kvinnekampens døtre som drømte om dette, men barna med forankring i miljøer hvor tradisjonelle kjønnsroller fortsatt holder stand som drømmer mest om glamour og berømmelse.

Klasse rett og slett.

Og sånn tror jeg det er i denne saken også. Barna til Iskwew og Blåstrømpe vil etter alt og dømme vokse opp til opplyste individer med kunnskap og kontroll på egen seksualitet. De vil være trygge på seg selv, stort sett klare å unngå å havne i situasjoner som det som blir beskrevet på denne svenske bloggen, og være sterke nok til å komme seg ut av dem igjen om de nå en gang eller to skulle være så uheldige.

Men så er det ganske mange unge jenter – og gutter også – som ikke vil vokse opp med den samme ballasten. Kan vi snakke om et backlash her tro? At seksualiseringen av det offentlige rom, objektiviseringen av kvinnene, – og guttene også etterhvert- og alt mulig rart vi kan kaste opp i gryta gjør at det er veldig tøft å være ung kvinne i dag? Antagelig atskillig tøffere enn det var for min generasjon unge jenter?

Aftonbladet skrev om unge svenske jenter tidligere i høst. Der den svenske befolkningen jevnt over får det stadig bedre så gjelder ikke dette for jenter mellom 15 og 24. Resten av befolkningen har fått en bedre psykisk helse, de unge jentene har fått den forverret. Av de som har forsøkt å begå selvmord så er hele 35 prosent av dem kvinner i alderen 15-24.

Dessuten blir de stadig magrere. Undervekt er et større problem enn fedme i denne aldersgruppen, og undervekt øker risikoen for urofølelse, engstelse og angst med hele 50 prosent.

Jeg vet ikke om det finnes tilsvarende undersøkelser på norske forhold, men det er vel ingen grunn til å tro at det stiller seg så veldig annerledes? I så fall er det vel betimelig å snakke om et backlash ja?

Om Jenter som kommer, eller det pulepolitiske manifest vil kunne ha noen effekt på dette er naturligvis et annet spørsmål.

Ja, nå har jeg blandet masse hummer og kanari i dette innlegget, jeg gidder ikke korrekturlese over, for nå må jeg legge meg, men jeg håper det henger sånn nogenlunde sammen. Vi får snakke mer om Jenter som kommer senere.

Virrvarr svarer forresten på Iskwews neitakk til det pulepolitiske manifest her.

14 Comments

  • 16 November, 2008 - 3:59 pm | Permalink

    Hummer og kanari eller ei, jeg mener du er inne på noe. For her er det helt klart mange ting som henger sammen. Det har vel vært nærmest tabu en stund å snakke om klasse i Norge, men jeg tror det er mye som blir vanskelig å forklare uten å trekke inn dette begrepet. Eller sosial (og kulturell) reproduksjon, hvis det klinger bedre. At kjønnsroller og synet på sex er en del av dette er rimelig åpenbart.

    Så kan man jo alltids lure på om de som kjøper boka til Virrvarr og Grevinnen er de som faktisk trenger den, eller de som er så frigjorte og opplyste fra før at de egentlig ikke har behovet.

  • 16 November, 2008 - 4:51 pm | Permalink

    “vi som er nesten voksne” var fin, Hjorten 😀

    Og ja, vi har nok problemer med å forstå at dette skal være et så stort problem. Det kan ha å gjøre med at vi ikke vanker i de rette kretser, vil jeg tro.

    Mer innsikt eller utfall kommer etter hvert. Jeg ser frem til å lese videre anmeldelse.

  • tb
    16 November, 2008 - 7:24 pm | Permalink

    Når det gjelder sosial utjevning og sånne ting, er det vel sånn at tiltak først og fremst er til nytte for dem som trenger det minst? (Se bare på skolen?) Så de som trenger boka til våre venner aller mest, de kommer vel ikke til å lese den.

    Du er inne på svært mye riktig her, tror jeg.. For det første tror jeg vi som snart er godt voksne lot oss blende litt, og overvurderer hvor kunnskapsrike og frigjorte vi var. DVS, “vi” var nok kanskje både frigjorte og kunnskapsrike, men var det så mange av oss? Eller ble vi litt blinde for de som befant seg utenfor vår egen boble Den store majoriteten, som fortsatte å lese Hjemmet, i stedet for Kvinne kjenn din kropp (eller Alexandra Kollontai og Emma Goldmann for noen av oss) Klasse, ja visst; det var de intellektuelle mellomlaga som, som vanlig, gikk i fronten. Men uten at så mange andre fulgte etter?

    Dessuten tror jeg vi som snart er godt voksne har hatt litt problemer med å se at veieene ikke fortsatt rett og rak mot en fremtid der stadig flere delte vår frigjorthet og kunnskapsrikhet. Det skjedde ingen lineær utvikling mot stadig høyere kunnskapsnivå på dette området heller. Uten av vi skjønte det, snek nypuritanisme og nykonservativismen seg inn bakveien. Og i dag befinner vi oss paradoksalt nok på mange måter på tidlig 60-tall igjen; tradisjonelle kjønnsroller, tabufisering av kropp (sammen med ekstremt kroppspress), konformitet, store ungdomssgrupper som, til tross for at de oversvømmes av nettbasert informasjon, og enda mer desinformasjon, for ikke å snakke om porno, mangler elementær kunnskap på dette området. Feminisme og kvinnefrigjøring har blitt (litt latterlige) skjellsord, ikek minst blant unge jenter. Og kombinasjonene av dønn konservative kjønnsroller og manglende kunnskap, fører til mange farlige situasjoner. Ikke for de intellektuelle “mellomlaga”, de snakkende klasser, som helt sikkert opplyser sine barn (jaa, gjør vi det???), men hva med allee de andre, de som leever i spennet mellom ukebladstradissjonalismen og nettpornoeen, som input for informasjon og kunnskap?

    Pessimist, jeg? Tja, kanskje det… 😯
    Men hva vet egentlig jeg om dette?

  • nessie
    16 November, 2008 - 8:35 pm | Permalink

    Giroen ja, det var jammen bra du minnet meg på! I ekstasen over å ha fått boka var jeg litt kjapp i vendingen med å hive konvolutten 😀

  • 16 November, 2008 - 9:17 pm | Permalink

    Det rare er at ein gløymer korleis verda heile tida er full av nye folk. Sjølv om noko blei sagt høgt og tydeleg i 1985, har ikkje alle fått det med seg. Til dømes dei som var nyfødde i 1985. Som framleis er fleire år eldre enn Virrvarr.

    Me treng å gjenta ting. Ikkje fordi folk er dumme, men fordi dei altså stadig er nye.

  • Fjordfitte
    16 November, 2008 - 9:21 pm | Permalink

    Jeg tror også dette handler mer om klasse og ulike miljøer enn et generelt backlash som gjelder hele generasjoner. Jeg tror heller ikke at hele samfunnet var med på den feministiske bølgen på 70-tallet. Syns man merker fort hva slags familier/miljø unge mennesker kommer fra i den sammenhengen. Jeg ville blitt veldig overrasket om vennene til den svenske bloggeren kommer fra – for å være bare litt fordomsfull – mentalt stabile, feministiske middelklassehjem.

    Når det gjelder ”Jenter som kommer” skal jeg være forsiktig med å uttale meg om noe jeg ikke har lest – men hver generasjon må jo nødvendigvis oppdage alt selv og skrive sine egne ting, det er vel ikke noe spesielt med det. Det er da ikke slik at vi som samfunn lærte alt for 20 år siden, så nå kan alle 15-åringer alt om alt. Jeg tror også denne type bøker må komme med ganske jevne mellomrom hvis de skal være interessante for unge lesere. Tror det fort kan bli klamt og komisk for dagens tenåringer å lese sexbøker fra 80-tallet.

    Uansett, griseflaks for dagens unge at det har Virrvarr og Grevinnen.

  • Fjordfitte
    16 November, 2008 - 9:23 pm | Permalink

    Avil: det er telepati!

  • Pingback: Min lille del av æren: Jentersomkommer.no | Daniel.Jackson.kz

  • 17 November, 2008 - 5:47 am | Permalink

    Jeg har nok et litt mer nyansert syn på dette med hvem som kommer til å leve opp som kunnskapsrike og med “god ballast”, men det kan ha mer med at jeg har større tro på kunnskapsbredde, og forskjellig kunnskap 😉

    Man kan da lære veldig mye ved praktisk utprøving, samtaler med venninner etc., uten å lese masse feministisk “propaganda” (sleivskudd, ikke ta det altfor seriøst) – uansett – det at jenter fra “gode, feministiske middelklassehjem” nødvendigvis går ut fra dem med masse “riktig” kunnskap og gjør “det rette” og “vet alt” – vel, det var dette med ungdommelig overmot, og det at man alltid kjemper mot det veletablerte, korrekt – ofte er det nettopp foreldrene. Opprør mot foreldregenerasjonen går gjerne på bekostning av det foreldre vet som faktisk er bra for deg. Dermed er det ingen automatikk i at unger av trygge, middelklasseforeldre blir nettopp de trygge ungene man forventer.

    Dessuten er det nok forsvinnende lite slike hjem ute og går – jeg tror faktisk de er i ekstremt mindretall. Problemet med de fleste kategoriseringer er at man gjerne havner i miljø der kategoriseringen stemmer. “Middelklassehjem” vil jeg tro er særlig utsatt for nettopp det, pga. omgangskrets, den intellektuelle vennegjengen, og gjerne litt for liten omgang med “de andre” (ja, jeg sparker litt her, men jeg tror likevel jeg har et poeng).

    Jeg tror de som sier at hver generasjon må lære ting på nytt, har et veldig godt poeng. Sannheter blir sjelden sannheter før det har gått en stund 🙂

  • 17 November, 2008 - 9:57 am | Permalink

    Aftenposten har en artikkel i dag som bør interessere i denne tråden. En undersøkelse viser at halvparten av norske jenter mener de er overvektige, mens bare 16% faktisk er det.

    Skylden legges på seksualisering og slankefokus i ukepressen.

  • Hjorthen
    17 November, 2008 - 2:02 pm | Permalink

    Sorry at jeg ikke rekker å følge opp kommentarer like godt hele tiden. Tordenbloggen tar knekken på meg.

    Men det ser i grunnen ut til at dere klarer dere fint uten meg.

  • 17 November, 2008 - 2:15 pm | Permalink

    avil: FLERE år? det var nå å ta litt hardt i. tror vi sier et par, jeg.

    men i alle fall. jeg lurer litt på om jeg kunne mer da jeg var yngre, om jeg for eksempel visste at klitoris er et kjempeorgan. for da jeg leste det på virrvarrs blogg ble jeg litt … overraska. det er godt mulig noen har lært meg dette, men når man til stadighet overøses av de tradisjonelle jente-kvinnebladene sexkunnskap blir man kanskje litt … glemsk. jeg vet ikke.

  • Guri
    17 November, 2008 - 7:52 pm | Permalink

    Eit lite filmtips til Iskwew og andre som lurar på korleis det er/har vore å veksa opp no/dei siste åra er den svenske filmen “Hip hip hora”. Den stemmer svært godt med korleis eg hugsar det å vera fortis kring 2000 og bra med korleis det verkar som min ti år yngre lillebror og ei kusine som er like gamal som han har det no….

  • Pingback: Kåthet og fantasier

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: