Max Manus, piratkopier og sperrefrister
En gang for lenge siden var jeg butikksjef i en liten platebutikk. På den tiden var det sånn at platebransjen opererte med sperrefrister på nye plater som de forventet en del trøkk rundt, med påfølgende mye salg. Det fungerte sånn at butikkene fikk CD’ene noen dager før slippdatoen, med streng beskjed om at det ikke var lov til å selge dem før den datoen plateselskapet hadde sagt at det var okay.
Jeg pleide stort sett å overholde de fristene, men til min fortvilelse var ikke Roxette platebar, på kjøpesenteret rett over gata, like nøye på det. Så når Prodigy i 1997 skulle slippe sitt tredje album, The Fat of the Land, så var jeg litt på hugget. Husker jeg ikke helt feil, så var slippdatoen på en mandag, mens butikkene fikk plata torsdagen før. Forhåndsinteressen var stor, og det er klart at om jeg var lovlydig og holdt igjen, mens konkurrenten over gata satte den ut i hyllene i tide til helgesalget, så var det snakk om en del kroner i tapte inntekter.
Så jeg allierte meg med en fyr på fredag formiddag, han gikk bort på Roxette for å sjekke forholdene, og der sto ganske riktig The Fat of the Land i hylla, og det ble observert at det ble solgt et eksemplar av den også.
Og her var det at jeg, og rettferdighetssansen min, gikk skikkelig på trynet.
Jeg satte meg ned og skrev et kort brev som jeg faxet til de andre konkurrentene i byen, unntatt Roxette, der jeg sa klart i fra hva jeg kom til å gjøre. At jeg ikke kom til å sette The Fat of the Land ut i butikken, men at jeg kom til å ha den på hylla bak disken, og selge den før sperrefristen til de som måtte finne på å spørre om den. Selvfølgelig forklarte jeg også hvorfor jeg valgte å gjøre det på den måten, at jeg visste at konkurrenten over gata solgte den før sperrefristen, og ikke var interessert i å gi fra meg omsetning.
Jeg solgte en god slump med CD’er den helgen, men på mandag fikk jeg en telefon fra plateselskapet der jeg ble skjelt huden full. Etter hva jeg forsto så hadde han som eide de andre konkurrentene i byen sladret til plateselskapet, og jeg ble sittende med skjegget i postkassa.
Jaja, bortsett fra at jeg måtte tåle litt kjeft, så fikk det ikke noen andre konsekvenser, men jeg husker at jeg ble fryktelig irritert på at fyren fra plateselskapet ikke hadde forståelse for at jeg gjorde det jeg gjorde, når jeg visste at konkurrenten allerede solgte plata. Han hadde så vidt jeg forsto nekta for hele greia, og sluppet unna med det.
Jeg skjønner jo at når bransjen fikk beskjed om brudd på sperrefristen, så måtte de gjøre et eller annet. Det jeg burde gjort var selvfølgelig bare å selge plata, uten å si et pip til noen om det.
photo credit: Audringje
Dette bare en anekdote jeg kom på i forbindelse med denne saken om piratkopien av Max Manus, som avisene, John M.Jacobsen og advokat Erik Tøndel er litt opptatt av om dagen. De legger nå ned en god del ressurser på å finne ut hvem som har besørget denne piratkopien, og blir latterliggjort av Jan Omdahl i Dagbladet. Han mener dette er unødvendig ressursbruk, og skriver:
Nyheten denne gang er så vidt jeg kan forstå en påstand om at vedkommende kinomaskinist er i ferd med å bli sirklet inn. (Dog ikke før advokatfirmaet har fakturert et ukjent antall timer for tidkrevende og komplisert detektivvirksomhet.)
Til hvilken nytte?, må det være lov å spørre.
Omdahl mener det ikke er bryet verdt fordi det er lite trolig at denne piratkopien har noen negativ effekt på kinobesøket, og jeg er enig med mye av det han sier. Det er sannsynligvis ikke sånn at antall nedlastninger av en film har særlig negativ effekt på kinobesøket, og ihvertfall ikke på en film som Max Manus, der en uvanlig stor grad av kinogjengerene er litt oppe i åra, og neppe bruker mye tid på The Pirate Bay. Mange som laster den ned ser den på kino allikevel, og mange av dem som laster den ned ville uansett aldri gått på kino og sett den.
Men Omdahl går glipp av ett poeng, og det er det faktum at det skal være en kinomaskinist som har laget piratkopien. Som jeg sier i en kommentar på Undercurrent, så er jeg enig i at det er meningsløst å bruke store ressurser på å finne en tilfeldig publikummer som har sett sitt snitt til å filme en piratkopi med videokamera fra salen.
Men at en kinomaskinist gjør dette er straks litt mer alvorlig. Det sier seg vel selv at man ikke kan la en kinomaskinist, som har muligheten til å piratkopiere det meste som går på kino, og har muligheten til å sikre tålelig bra kvalitet på opptakene også, med tilgang til tom sal, få ture frem med piratkopiering uten reaksjoner.
Ja, jeg er enig i at filmbransjen er omtrent like store idioter som platebransjen i spørsmål om fildeling (og la oss ikke en gang begynne å snakke om forfatterene, eller hva Eirik?). Men akkurat i dette tilfellet har jeg forståelse for at de forsøker å få tatt vedkommende, om ikke akkurat koste hva det koste vil, så forstår jeg at de legger litt penger og arbeid i det.
Men sannelig om jeg er sikker på at man har det rette fokus blant piratjaktere og produsenter. Til Dagens Næringsliv, som hadde den opprinnelige saken om piratjakten, sier Erik Tøndel:
- Vi kommer til å gå etter de opplasterene som vi finner som resultat av undersøkelsene. Målet er videre å finne ut på hvilken kino opptaket fant sted.
Men det å finne ut hvilken kino, og hvem som står bak opptaket burde selvfølgelig være førsteprioritet. For ikke å si eneste prioritet. Det blir ikke flere kinogjengere av å melde potensielle kunder til politiet.
Related posts:
Et deilig illustrasjonsfoto. Those were the days. Og den piratsutringen fører ingen sted.
[Reply]
Hehe, ja ikke sant. Ikke at jeg noen gang har vært på Forum da. Hva er det som har overtatt bygningen nå, var det ikke noe religiøse greier?
[Reply]
Jeg har egentlig ikke snøring. Trodde det var noen pengesterke folk. Synd for dem at bygget er fredet, og de ikke har anledning til å endre noe der inne.
[Reply]
Jeg måtte Google,og det ser ut som om det er TV-Visjon, med Finn Jarle Sæle i en sentral rolle som har kjøpt Forum. Huff og huff!
[Reply]
Enig med du, Hjorthen. Det blir litt annerledes når man har med en utro tjener å gjøre (velå å merke hvis man faktisk har det – presisjonen i mediebransjens antakelser i slike saker har jeg lært meg å være dypt skeptisk til…) I og med at kinobransjen er på vei mot digitalisering, vil jeg tro at det på et eller annet tidspunkt blir lettere for en kinomaskinist å lage bedre kopier enn avfilming av skjermen.
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 20th, 2009 at 8:13 am
Det tenkte jeg også, men det påstås så eplekjekt at det ikke skal være mulig å knekke kodene som skal sikre mot kopiering når den digitale hverdagen kommer, så jeg lot være å skrive det.
Men jeg er nå ikke så sikker på at det blir piratsikkert når det kommer til stykket.
[Reply]
indregard Reply:
January 20th, 2009 at 9:26 am
Hvis kinofremvisningsmaskinen skal kunne spille den av, blir det nødvendigvis mindre enn 100 % piratsikkert. 100 % piratsikkert = 100 % sikring mot kunder.
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 21st, 2009 at 12:44 am
Selvfølgelig, og muligheten til å bruke videokamera er jo fortsatt tilstede.
Men det meste som lastes ned av film i dag er vel rippet fra DVDer antar jeg?
Her må jeg si jeg synes du traff spikeren på hodet Hjorthen. En kinomaskinist er jo i en tillits posisjon som jo også Newth påpeker.
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 21st, 2009 at 12:26 am
Jepp. Hvis det da virkelig er en kinomaskinist da, det vet vi jo ikke med sikkerhet, som Newth også påpeker!
[Reply]
Kjekt at vi i Norge har tatt opp den lange tradisjonen med å filme i kinosalen. Dette er stor kultur!
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 21st, 2009 at 12:28 am
Det er jo forsåvidt en langt bedre tradisjon enn å sende tekstmeldinger, snakke i telefonen, og sjekke klokka hvert femte minutt slik at lyset på mobilen slår seg på og irriterer samtlige rundt deg!
[Reply]
Jeg ser for meg en sint mann som løper etter unger som tulleringer på døren hans, og roper “nei nå er DET NOK!! Får jeg tak i dere nå så blir det MÅNELYST!!!!” Joda, jeg skjønner hvorfor han er sint, men vi vet alle hvordan det ender: Han snubler og tryner, og ungene løper sin vei og ler av ham. Alternativt får han tak i et par av dem og banker dem opp, og får hele nabolaget mot seg.
Forøvrig ser jeg bare vanvittig interessante filmer i CAM-versjon. Denne får vente til en ny oppsamlings-batch med norsk film. Og så kjøper jeg den hvis den er bra. Hva kan være mer rettferdig enn det?
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 21st, 2009 at 12:38 am
Jeg tror jeg har sett ferdig en eneste film som har vært i CAM-versjon, og den var dårlig. Vanligvis gidder jeg jo ikke laste dem ned en gang. Og sånn er det vel med de fleste?
Den sinte mannen dummer seg stort sett bare ut ja.
[Reply]
Tøndel har vel egentlig blitt en stående vits i piratmiljøet i Norge. Han utbasunerer stadig at “NÅ, dere, NÅ skal vi knuse disse piratsvina, som stjeler inntekter fra diverse plate- og filmselskaper!” – og så stilner det hen, og lite og ingenting skjer.
Greit nok, de tok vel et par stykker som hadde distribuert noe filmgreier – uten at jeg helt husker hvem de var eller hvilken film det gjaldt, men jeg lurer virkelig på hvor mange kroner som har gått med på å få et par stykker dømt til å betale “oppreising” på noen få kroner.
Jeg lurer også på om fremstillingen av etterforskningen er riktig gjengitt – de skulle jo lete etter feil o.l. på filmene som er distribuert – om dette gjelder en digital kopi, som egentlig er det eneste det er verdt å ta opptak av, så blir jeg veldig overrasket om det er mulig å finne “feil” – de må i såfall være plassert der med vilje, og det er så klart mulig.
En siste ting som jeg gjerne vil peke på – det at en kinomaskinist har gjort dette (antatt, i alle fall) er vel egentlig ikke noen stor nyhet? Og det er egentlig ikke så altfor mye enklere for en kinomaskinist å fikse opptak – ofte er selve maskinrommet uegnet for å plassere opptaksutstyr, rett og slett pga. vinkelen, samt at det slett ikke er så enkelt å få til en “privat visning” uten folk i salen – greit nok at det nok varierer fra kino til kino (enklere på bygdekinoen med åpent 4 ganger i uken), men det å kjøre en film jeg antar varer i et par-tre timer uten avbrudd i en helt tom kinosal er ikke så enkelt som det høres ut
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 21st, 2009 at 8:21 pm
Jeg vet ikke om de har begynt å legge inn vannmerker på de digitale kopiene ennå, men det er et av de virkemidlene de kommer til å bruke for å hindre piratkopiering i den digitale kinohverdagen. Men i så fall ville de vel allerede visst hvilken kino opptaket var blitt gjort på, så det dreier seg nok om en god gammeldags filmrull.
Men med unntak av de store kinosentrene i de store byene der man kjører film store deler av dagen, så er det neppe noe problem for en kinomaskinist å fikse en visning i en tom sal. I storbyene kan det vel også fikses etter stengetid vil jeg anta.
[Reply]