Papiravisenes fremtid?
Tidningar som Christian Science Monitor har släppt sin pappersutgivning och finns bara på nätet. Dagstidningarna i Detroit har minskat till tredagars utgivning och det finns många fler exempel. Till och med självaste New York Times funderar i dessa banor sägs det. För att alltså möta konjunktur- och strukturförändringen minskar man alltså frekvensen i papperstidningsutgivningen och litar på sina andra kanaler.
Dette er jo ganske interessant. I USA går man bort fra, eller reduserer frekvensen, på papirutgavene og satser på andre kanaler. I Norge varsler Dagbladet at de nå skal forsøke (atter en gang) å revitalisere papiravisen.
- Vi skal skape flater og rom som er eksklusive for papir. Vi vil gi fordypning – en kilde til økt kunnskap, samtidig som vi holder leseren oppdatert på de viktigste nyhetssakene. Vi skal bli bedre og tydeligere.
Sier Anne Aasheim, men jeg frykter vel at det går som Morgenbladet skrev i sin kåring av landets minst mektige:
Aasheim forvalter den stolte Dagblad-tradisjonen, og forsøker å gjenreise den med alle de metodene hun rår over. Snart er nyheter og sport satsingsområde, snart er det debatt og kultur, snart er det magasiner, mens gull og grønne skoger loves på hver eneste forside. Men uansett hvilke krampaktige forsøk Aasheim gjør på å selge flere aviser, skjer det samme. Dagbladet bare faller og faller, og kanskje skyldes det ikke engang krefter Aasheim rår over. Slik blir Aasheim en avmektig leder av avmaktens avis.
Nå skal ikke jeg være den som råder Dagbladet til verken det ene eller det andre, jeg aner virkelig ikke hva som skal til for å stoppe opplagsfallet. For min egen del så kan jeg si at jeg fortsatt røsker med meg en avis når jeg er i butikken, men oftere og oftere oppdager jeg at den går i papiravfallet eller til opptenning i vedovnen uten at jeg har lest den.
Hvorfor?
Den kjappe oppdateringen av de viktigste nyhetssakene får jeg på nett. Der jeg før valgte avis i kassa ut fra hvilken forside som hadde den mest interessante nyheten, så er det nå ofte slik at jeg velger avis ut fra hvilken forside som er minst idiotisk. Og fordypning er heller ikke noe som er eksklusivt for papir lenger. De fleste av oss har lært oss å lese lengre tekster på skjermen, og ønsker vi fordypning på papir så er ikke Dagbladet det naturlige valget?
Dagbladet og VG er noe man røsker med seg for å ha noe kjapt å lese mens man venter på bussen, fordypning finner vi andre steder, untatt i helgene, da vi faktisk har tid til å lese både det ene og det andre.
Så det ser vanskelig ut, kanskje hadde det vært vel så smart å være først ute med å gjøre nettet til hovedsatsningsområde, og kuttet ut papirutgaven på de dagene man uansett ikke tjener penger? La nettet ta seg av nyhetsoppdateringene, og lage helgeutgaver med fokus på kommentarer, debatt og fordypning?
Men kanskje er det ennå litt for tidlig?
PS: Jeg har sagt det før, men hadde det ikke vært nydelig om man på db.no kunne velge sin egen avis? Altså i stor grad velge hvordan forsiden skulle se ut? Bort med trusesjokk, puppenytt og Ari Behn. Inn med ordentlige nyheter, kultur, kommentar, debatt. Eller omvendt hvis man ønsker det? Jeg tror det lar seg gjøre?
Related posts:
Ja! Og for egen del: Tenk så DEILIG det ville vært å få de sakene jeg interesserer meg for blåst opp helt oppe på forsida med det nye svarte rundt og greier. Jeg er ikke ironisk, jeg ville likt det.
Og så var det levende film som man ikke må klikke på for å få den til å gå, den bare beveger seg med en gang (hva heter det?) og hvis jeg dyttet med fingeren sto de bildene jeg ikke ville skulle bevege seg stille.
Sånn vil jeg ha det. Og på radio har jeg lyst på den snakkestrømmen som faktisk går koblet sammen med egen musikk.
Kan jeg få dette?
[Reply]
Jeg tenker over det, og kommer til at jeg ikke vil ha det fr.m vil ha. Selv om det hadde vært godt å slippe Ari, og fåt tflere små kalver. Jeg vil ha overraskelser, jeg vil ha ting jeg ikke vet at jeg vil ha, jeg vil ha musikk som ikke er min egen, hvis ikke vil jeg bare få det jeg allerede har, bare lese det jeg har lest før. Derfor missliker jeg allerde i dag den derre nisjetenkingen som dominerer i alle kanaler, den som gjør at jeg vet akkurat hva jeg får hvis jeg hører på P1, P2 eller P3. Jeg blir jo aldri overrasket lenger. Får aldri høre black metal og Bach på samme kanal, får aldri reportasjer om kalver i Førde og ny musikk side ved side, får bare det jeg vet jeg vil få. Kjeeeedelig!
Overraske meg, Vis meg noe jeg ikke visste at jeg ville ha. Gi meg variasjon,og ikke bare den variasjonen jeg sjøl bestiller.
Vi blir alle sittende i hver vår lille selvvalgte verden, uten å få impulser utenfra? Sitter vi ikke da i ei celle,uansett om vi har fått bestemme hver detalj av interiøret der sjøl?
Første gang jeg hørte Sex Pistols var i et vennlig radiokåseri fra England, av Richard Herrmann. Han spilte både Anarchy in the UK og God Save the Queen, på NRK, i et programsom slett ikke hadde punkere som målgruppe (skulle bare mangle forresten, det var ingen punkere i Norge den gangen). Det hadde ikke skjedd i dag?
[Reply]
Dette var et veldig godt argument. Og noe jeg tenker på ofte på jobben min. Samtidig kan man si at mediene jo har den ensrettingen du nevner og at jeg heller vil ha mitt eget valg blandet med en viss prosent overraskelse enn f.eks krimfokus og tv-seriekjendiser blandet med overraskelser.
Men ja. Overraskelser er bra og demokratiserende.
[Reply]