web analytics

Å lese Aftenposten

Aftenposten kan være landets største avis i 2010
Aftenposten kan være landets største avis i 2010

av Ådne Knut Olavssen.
Den snakkende klasse er blitt den knatrende klasse i Norge. Jeg snakker om knatringen av tastatur. Det er tid for en kritisk og nøktern vurdering av Aftenposten.

FOR FÅ DAGER siden kom nyheten om at Norge er det landet i verden der flest mennesker leser Aftenposten, foran både USA og Canada. Det vil neppe gjøre diskusjonen om den en gang så stolte konservative avisen mindre polarisert. Den splittes mellom begeistring og nedlatenhet.

En liten introduksjon for de mange som fortsatt ikke har fått med seg hva Aftenposten er: En avis full av annonser for svinedyre boliger på Majorstua og Frogner, ispedd kronikker, leserinnlegg og kommentarartikler fra folk med aparte synspunkter om kjønn, sex, innvandrere og trygdede. Du abonnerer gjerne på den hvis du bor i Oslo-området, mens andre interesserte brukere kjøper den på Narvesen. Noen få kjøper den også på velassorterte bensinstasjoner ute i distriktene.

Faller saktest.

Aftenposten faller saktere  enn noen annen av landets tre største aviser, fallet var bare på 2623 aviser i 2008, og fortsetter de å falle så mye saktere enn VG kan det godt hende at Aftenposten er landets største avis i 2010. Selv har jeg abonnert på Aftenposten en måned. Jeg var skeptisk, nølte lenge, og hadde inntrykk av en avis preget av gamle gubber og kjipe kjei. Jeg så ikke hvilket spørsmål Aftenposten skulle være et svar på, hvilke behov avisen dekker.

Og fasit? Aftenposten er like morsomt som lærerikt. Avisen har blitt det viktigste mediet for å se hvor mange fullstendig idiotiske meninger det finnes her i landet, og hvor mange av dem det er mulig å få på trykk i løpet av en uke, i et fryktelig format – bare unntaksvis mer enn 6500 tegn.

Dessuten er den uslåelig som underlag for kattematen.

Dele og delta.

Aftenposten handler om å «dele og delta», for å låne tittelen på Ida Aalens kronikk der i avisen 8. mai. Aftenposten er en meningsfylt utvidelse av det offentlige ordskiftet, enten man skriver der eller bare leser. Spørsmålet er imidlertid om Aftenposten bringer inn folk som ikke allerede finnes på alle de andre debattstedene og har talerstoler nok. Jeg tviler sterkt på om Aftenposten utvider debatten slik sett. I stedet er Aftenposten ennå et elitefenomen i den forstand at nitti prosent av innholdet lages av noen hundre ansatte, mens Aftenpostens hundretusener av lesere bidrar lite eller ingenting til innholdet . De høyest profilerte skribentene gjør avisen til en fortsettelse av hagefestene i Oslo 2 og 3.

Privat og offentlig.

Det er en overhengende fare for at Aftenposten blir en hype og utvikler seg til en avis som også fylles med informasjon ingen trenger. En kjapp titt på hva f.eks Kathrine Asphaugaas Aspaas har prestert det siste året var underlig lesning i så måte. Den illustrerte hvordan kommentatorer tidvis fyller Aftenposten med private likegyldigheter som ikke har stort i det offentlige rom å gjøre, intime beretninger som knapt har interesse for nære venner.

Greit nok når man skriver en blogg med 20-30 lesere, eller for den saks skyld er på Twitter med 30-40 twitrere. Ikke så greit når man har akseptert å ha flere hundre tusen lesere, og attpåtil er sprekkeferdig av stolthet over det, som Kjetill Østli og Knut Olav Åmås. Da er ikke Aftenposten en privat sfære, men en offentlighet.

Det finnes enkle remedier mot slikt. For det er frivillig å lese. Det er bare å si opp abonnementet om du ikke gidder mer. Likeens er det mulig å hoppe over saker som handler om hvordan man har vært undertrykt i flere tiår bare fordi man liker Abba og ikke Patti Smith.

Den store enigheten.

En like stor fare som uvesentlighetene er det nok at du bare leser kommentarer og kronikker der du er enig i innholdet. Andreas Wiese i Dagbladet advarer mot at det kan bli skapt en «kommentar-konsensus» for eksempel blant kommentatorer hvis man drikker så mye øl sammen og diskuterer aktuelle saker før man setter seg ned for å skrive, at man kommer ut med likere meninger og holdninger.

Og så er det alle som bare er i Aftenposten for å markedsføre seg selv, i en utelukkende enveis kommunikasjon, som en rekke ledende politikere fra Jens Stoltenberg og nedover i hierarkiet. Nina Karin Monsen. Hanne Nabintu Herland. Kåre Valebrokk. Det gir dem et falskt image av å «være med». Avisekspert Jim Hippie har rett når han i OK lørdag sier at Aftenposten kan påvirke politiske valg hvis politikerne bruker avisen riktig og oppretter en oppriktig og åpen samtale, spør og lytter og svarer tilbake. Bård Vegar Solhjell er en av de få som lever opp til det. Følger flere etter før høstens valg, kan Aftenposten få reell innflytelse også på andre ting enn boligmarkedet i hovedstaden.

Rundt de gamle gode avisene finnes mye papirdeterminisme, en holdning som insisterer på at «slik må dette mediet være». Men det må ikke det. Det blir slik vi former det.

Å trekke fra.

Aftenposten kaller seg ikke det moderne motstykket til «information overload». Moderne og Aftenposten går i det hele tatt ikke så godt sammen. Sannelig om jeg vet hva de kaller seg forresten, men drit i det. Aftenposten kan uansett lett bli et bidrag til nettopp en slik overload. For det krever mye disiplin å manøvrere gjennom de fascinerende og krevende debattsidene. Om du finner dem. For ikke å snakke om boligannonsene. SiD. Vi må velge og velge bort, være selektive og kresne. Under lesning av Aftenposten anbefaler jeg å gå rett på sporten. Den er lett å finne, alltid bakerst, ikke mange sidene, og om du ser at Bertil Valderhaug har skrevet noe om fotball så kan du bare kaste avisen ulest og spare en masse med tid.

Vinnerne i informasjonssamfunnet i tiden fremover vil være de som greier å trekke fra, ikke bare legge til.

32 Comments

  • 15 June, 2009 - 10:56 am | Permalink

    Haha! Good one. 😉

  • rypa
    15 June, 2009 - 11:00 am | Permalink

    Svært bra. Rart at det skal vere så vanskeleg å gjennomskode gjennomsiktigheita i eigne objektive interesser.

  • 15 June, 2009 - 11:21 am | Permalink

    Psst. K. Aspaas. 😉

    • Hjorthen
      15 June, 2009 - 12:54 pm | Permalink

      Uff ja, og det enda jeg googlet for å finne korrekt etternavn. Det var noe som skurret, men så klarte jeg jammen å skrive Asphaug allikevel.

  • 15 June, 2009 - 11:23 am | Permalink

    Hahaha! Denne burde trykkes i Aftenposten 😈

  • 15 June, 2009 - 11:35 am | Permalink

    Veldig to the point.

  • 15 June, 2009 - 11:36 am | Permalink

    Aftenposten punktum

  • 15 June, 2009 - 11:50 am | Permalink

    Kan jeg skrive ut denne og lese den høyt for alle de som prøver å selge meg Aftenposten på Karl Johan?

    • Hjorthen
      15 June, 2009 - 12:55 pm | Permalink

      Er ikke det nesten det samme som fildeling da? Eller tyveri som det jo burde hete? Nei sånt kan jeg ikke gi tillatelse til!

  • 15 June, 2009 - 12:14 pm | Permalink

    Takk for at du minner meg på hvorfor jeg sa opp Aftenposten for mange år siden. Og alle andre papiraviser for den saks skyld.

  • 15 June, 2009 - 12:17 pm | Permalink

    Fnis.

  • 15 June, 2009 - 12:40 pm | Permalink

    Støtter alle som mener denne bør trykkes i Aftenposten. Send den inn!

    Mvh
    Anders Brenna
    Nettsjef
    Teknisk Ukeblad

  • Kaisa
    15 June, 2009 - 12:47 pm | Permalink

    Ah, så vanvittig godt formulert. Jeg liker forsåvidt Aftenposten, men du påpeker jo de tingene som er litt mindre positive med avisa.

  • Hjorthen
    15 June, 2009 - 12:58 pm | Permalink

    Takk takk alle sammen, dere Tweeps er jammen lette å glede 😀

  • 15 June, 2009 - 1:09 pm | Permalink

    Papiraviser ja. Jeg blir påmint om dens eksistens hver gang jeg besøker mine foreldre.

  • Pingback: mgjosefsen's status on Monday, 15-Jun-09 11:32:50 UTC - Identi.ca

  • Lamb
    15 June, 2009 - 1:47 pm | Permalink

    Faen som jeg hater sosiale medier, og hvordan jeg elsker papiraviser. Det er så jævlig lav terskel på internett.

  • tthoro
    15 June, 2009 - 2:04 pm | Permalink

    Glitrende 🙂

  • 15 June, 2009 - 2:11 pm | Permalink

    Bra! Men du burde utstyrt blogginnlegget med ei lese-rettleiing: Les Knut Olav Åmås sin artikkel om Twitter først!

  • 15 June, 2009 - 2:15 pm | Permalink

    Morsom og saklig kommentar til både artikkelen og tradisjonelle massemedier for øvrig. 🙂

  • Ligotage
    15 June, 2009 - 2:45 pm | Permalink

    De beste poengene og “one-linere” har forfatteren av dette innlegget stjålet fra Knut Olav Åmås artikkel om twitter i dag. (uten noen referanse) Må bare si jeg foretrekker å lese orginalen
    http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article3122252.ece

    • Hjorthen
      15 June, 2009 - 11:30 pm | Permalink

      Det er vel akkurat det som er poenget er det ikke? Og klikker du på navnet til “forfatteren” kommer du til artikkelen til Åmås.

  • 15 June, 2009 - 3:14 pm | Permalink

    Genialt. Rett og slett. Vakkert, som kunst. Send inn som kronikk i Aftenposten.

  • jaja
    15 June, 2009 - 6:11 pm | Permalink

    Det er artig at Åmås er bekymret for at du bare følger folk som likner på deg selv på Twitter. I så fall er det et speilbilde av Aftenpostens leserbrevspalte som er for og av en innbilt elite.

    Forskjellen er bare at Åmås har mistet kontrollen over ordskiftet.

    Det plager få andre enn Åmås og hans venner: I en undersøkelse fra i fjor (Krumsvik, Hauststormen) kom det frem at folk mener at nettet er viktigere for debatt enn avisene.

    I så måte er det symptomatisk at diskusjonen om Aftenpostens kommentar foregår her og ikke på Aftenpostens egne sider.

  • 15 June, 2009 - 6:34 pm | Permalink

    Veldig bra! Slutter meg til oppfordringen om at denne burde sendes inn til Aftenposten for å få den på trykk.

  • 15 June, 2009 - 6:55 pm | Permalink

    Fantatisk! Synes absolutt du burde sende den til Aftenpostens debattredaksjon.

  • Pingback: Nok en analyse av twitter « Linda Fonda’s Blog

  • 15 June, 2009 - 11:54 pm | Permalink

    Å du verden! Jeg humret godt gjennom hele innlegget, og så var jeg så heldig å snuble over kommentaren til Ligotage lenger nede. Made my day! 😀 😀 😀

  • 16 June, 2009 - 3:42 am | Permalink

    Dette var stas, Hjorthen! Jeg mistenker at du også besitter denne besynderlige evnen til å se rett gjennom retorikk, selvforherligelse (i cellulosen) og hatske utfall mot alt som er ungt, nytt og hipt.

    Jeg får selv AP, DA, MB, KK etc rett som det er fordi «venner» setter meg opp med dem eller pushere på gata stanser meg og tvinger meg til å si «hva gratis da?» og mange av dem faktisk er gratis i ukesvis. Første skuddet, lizm.

    Men det er et tidsspille og en papirlemping av en annen verden, og jeg er sant å si ikke ofte nok i skogen til å få brent dem alle sammen.

  • Pingback: Twitter-effekten | Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på

  • 16 July, 2009 - 2:56 pm | Permalink

    Nais, artikkelen leste jeg da den kom blogginnlegget ditt snublet jeg over først nå…Sukk, for mange jern i ilden, for mange mislykkede bilder som skal knipses.Lykke til i ukas twphch:)

    Heretter skal jeg titte innom oftere

    • Hjorthen
      16 July, 2009 - 9:13 pm | Permalink

      Ja, det synes jeg jo du burde! Lykke til selv i twphch, men nivået er vel så høyt at det er stor fare for null poeng er jeg redd.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: