web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Yay, liksom

Thirsty
Creative Commons License photo credit: nyki_m

Det er fem minutter før skjenkestopp i lobbybaren lørdag kveld, fullt av folk både i baren og byen forøvrig siden det er festival i byen.

– Øyhh! Hjorthen, hvorfor stopper ambulansen her?

– Ambulanse? Her? Nå?

Ganske riktig, der stopper ambulansen, og to stk ambulansepersonell kommer inn døra.

– Skal dere hit, spør jeg forundret.

– Ja, vi har fått melding om en mann med brystsmerter som trenger assistanse.

– Jøss, det har ikke jeg fått beskjed om! Har dere noe navn?

Og det har de, uten at det hjelper så mye, jeg frykter at det er noen som har tulleringt, men etter litt konferering med sentralen får de bragt på det rene hvilket rom pasienten befinner seg på, og jeg sender dem opp i heisen mens jeg selv løper trappen for å møte dem i riktig etasje og vise dem veien. En av gjestene i baren som tilfeldigvis jobber her får varslet noen i restauranten til å passe baren mens jeg agerer veiviser.

Jeg er kjapt nede i lobbyen igjen, og etter en ti minutters tid eller så så kommer det en ambulanse til.

– Øyh! Hjorthen, nå kommer det en ambulanse til?

– Jøssoball, sier jeg, og går den i møte. Det viser seg å være vakthavende lege som kommer. Denne gangen tar vi trappene begge to, jeg løper foran for å vise vei.

Vel nede i resepsjonen igjen begynner folk å skjønne at det er noe som er galt.

– Hva er det som skjer? Går det bra der oppe? Har Ronnie Le Tekrø tatt en overdose?

– Jeg vet ikke, svarer jeg, men hvis jeg må løpe opp den trappa der en gang til så får de ta med meg også i ambulansen.

Så går det litt tid, og så kommer ambulansepersonalet ned, de går ut i bilen, og så kommer de inn igjen med båren. Den er imidlertid for stor til at de får den inn i heisen, så i tillegg tar de med seg en smart liten portabel rullestol, mens de setter båren igjen nede ved heisen. Klokka er nå rundt en halv time etter skjenkestopp, og det begynner å komme en del folk tilbake til hotellet fra konserter og bytur. Jeg stiller meg opp foran heis og båre og oppfordrer folk til å ta trappen i stedet for heisen, slik at pasienten skal slippe å møte på hauger av feststemte, for ikke å si overstadig berusede, partyfolk, i det han blir fraktet ned.

En oppfordring de fleste tar uten å mukke. Men ikke alle.

– Særriøøøøst, må vi ta trappen helt til fjerde etasje? Er du gal?

– Som du ser er ambulansen her for å hente en mann som har fått et illebefinnende. Jeg tenker dere tar trappa jeg.

– Men særriøøøøøst altså! Kan vi ikke bare stå her og vente da?

Så kommer ambulansepersonalet ned med pasienten i den portable rullestolen. De er rutinerte og flinke, og mens den ene får buksert ham fra stolen og over på båren, så står den andre og holder en dyne foran slik at ingen av gjestene får innsyn.

Noe som ikke forhindrer gjestene på det nærmeste bordet i å kommentere alt som skjer.

– Se der, heisen er for trang til at de får plass til båren. Se der, nå kommer de med ham. Se der, nå står han og holder dynen slik at vi ikke skal se.

Når de har fått mannen på plass på båren og triller ham ut så står jeg i resepsjonen og lager nøkler til dem som syntes det var for galt at de måtte ta trappen helt til fjerde etasje. I det de triller forbi sier en av dem høyt.

– Yay! Nå er heisen ledig!

10 Comments

  • 13 July, 2009 - 12:31 am | Permalink

    Det minner meg om da jeg var 14 år og på vei hjem fra syden med familien. Flyet er stappfullt av 65 + og det er en lang, lang tur, med den samme filmen som vi alle så på veien ned (Shakespear in love, kommer aldri til å se den igjen). Så får en av passasjerene et illebefinnende som gjør at han etterhvert legges ned i midtgangen, alle kan skjønne det er alvorlig. Når vi går inn får landing ber flyvertinnen alle bli sittende når vi lander fordi ambulansepersonell må inn i flyet og hjelpe mannen. Dette blir gjentatt flere ganger. Når flyet lander spretter alle de gamle pensjonistene opp og skal stresse seg med å stå i midtgangen. Noe som gjør det vanskelig for amulansefolket å komme til. Selv om det blir presisert at alle må sette seg nekter de. Jeg mistet troen på at folk ble smartere med alderen.

  • Hjorthen
    13 July, 2009 - 12:39 am | Permalink

    Nei, det kan du si, ting kan tyde på at verken intelligens eller empati øker med alderen?

    • Hjorthen
      13 July, 2009 - 12:40 am | Permalink

      …eller med alkoholinntak, men akkurat det visste vi jo fra før 😈

  • 13 July, 2009 - 1:38 am | Permalink

    Hvordan gikk det med mannen?

    • Hjorthen
      13 July, 2009 - 9:00 am | Permalink

      Det vet jeg ikke, men signalene fra ambulansefolka tror jeg var positive, at dette kom til å gå bra.

  • 13 July, 2009 - 1:30 pm | Permalink

    Alkolhol er ingen god unnskyldning for å tråkke innenfor intimitetsoner man ikke hører hjemme i. Når det gjelder folk som presser seg frem uansett, handler det ikke bare om gamlinger. Det er sånn alltid. De som trenger seg først på pendlertog, har det like travelt med å komme seg av. Snurrige tildragelser.

  • 14 July, 2009 - 1:30 am | Permalink

    Det er lett å ikke like folk når de oppfører seg slik.

  • 14 July, 2009 - 5:09 am | Permalink

    Minner meg litt om forrige uke da heisen i bygningen der jeg bor var ute av stand. Hver gang jeg gikk gjennom lobbyen var det minst to som sto der og trykket på knappene i det ville håp om at skiltet med “OUT OF ORDER” på var satt opp som en spøk.
    Hver gang jeg gikk opp trappa så jeg minst to foran heisedøren i hver eneste etasje, som sto der og trykket på knappene i det ville håp om at skiltet med “OUT OF ORDER” på var satt opp som en spøk.
    Fem minutter senere ringer de alle opp husverten for å klage.

    Jeg kan nevne at det bor ingen gamle og skrøpelige mennesker her; de fleste beboerne er studenter ved UCLA, og bygningen har hele 3 etasjer. Min leilighet er faktisk den som er lengst fra trapp og heis. Jeg burde kanskje be om avslag i husleien for den?

    • Hjorthen
      16 July, 2009 - 9:22 pm | Permalink

      Dette er definitivt verdt et avslag i husleien ja. Et betydelig et. Tre etasjer? Særriøøøøst, det går virkelig ikke an!

  • 16 July, 2009 - 11:37 pm | Permalink

    Egoistiske nordmenn..

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: