web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Snakk til meg

Jump on the social media bandwagon
Creative Commons License photo credit: Matt Hamm

I Bergens Tidende snakker May-Len Skilbrei i FAFO om etnisk norske kvinnelige butikkmedarbeidere og renholdere. De har hun forsket på nemlig, og de er visst lei av alt jobbjåleriet. De synes ikke jobb er så viktig hevder hun, men det var ikke det jeg egentlig ville snakke om. Det som fanger oppmerksomheten er dette sitatet:

Kvinnene trakk frem reaksjoner i sosiale sammenhenger som ubehagelige. Når de sa de var vaskehjelp eller jobbet i butikk, stoppet ofte samtalen og det ble en pinlig stillhet. Det er enklere å fortsette samtalen når noen sier de jobber som advokat, journalist eller forsker

Det er et litt tullete sitat da, for samtalen stopper vel bare om man er den eneste vaskehjelpen blant et dusin advokater, og det kan vel hende at en forsker ville ha noe av den samme opplevelsen om h*n av en eller annen grunn forvillet seg inn på julebordet til REMA 1000?

Men joda, jeg kjenner godt igjen følelsen av å bli avfeid som fullstendig uinteressant, jeg gjør det. Hva vet vel en nattevakt uten utdannelse om noe som helst?

Men kanskje er det like mye mine egne mindreverdighetskomplekser som skaper den litt ubehagelige følelsen? Hvem vet?

Senere leser jeg Frank Rossavik om nye medier i Morgenbladet:

Selv om mange bruker sosiale medier, er det kun få som bruker dem for å påvirke beslutningstagere eller agendasettere. Og de få som er, tilhører også en elite. Det er godt posisjonerte, velutdannede folk og gløgge studenter, aktive i ulike sammenhenger, og ofte på møter i Litteraturhuset, altså folk – eliter – som ville hatt gode nettverk også på den tiden vi hadde nettverk uten nett.

Og etter å ha ristet av meg den lille irritasjonen over at Litteraturhuset trekkes inn her, det finnes folk som bruker sosiale medier utenfor Oslo og omegn også, så tenker jeg at Rossavik har både rett og feil. For i den pågående samfunnssamtalen på nett kan man få være med selv om man verken er velutdannet eller godt porsjonert. Man kan bli hørt, også av beslutningstagere og påvirkere.

Det betinger at man snakker samme språk, og det gjør at det kanskje bare skjer unntaksvis, men på nett så er det fortsatt sånn at det man skriver og gjør er minst like viktig som hvilken utdannelse man har.

På nett så kan vi snakke sammen, både renholdere, butikkmedarbeidere, nattevakter, advokater, forfattere og forskere. Uten pinlige stillheter. Forutsatt at vi faktisk har noe å snakke sammen om selvfølgelig.

Og så detter det en tanke ned i hodet mitt om at Twitter kanskje er i ferd med å endre på det der, men det var bare en tanke, en følelse, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begrunne den, eller om det i det hele tatt er grunnlag for å hevde noe sånt, så jeg lar det fare. Må tenke mer på det.

Men inntil videre er jeg sjeleglad for alle mulighetene nettet gir.

9 Comments

  • 25 July, 2009 - 9:51 am | Permalink

    Neppe noe du innbiller deg. “Arkivar” er ikke heller yrket som gjør at folk kommer med oppfølgingsspørsmål. Faktisk mer sånn at de hopper direkte til neste person i omhegn som man kan spørre hva holder på med… Oss arkivarer i mellom er dette noe vi fniser en hel del av.

  • 25 July, 2009 - 1:53 pm | Permalink

    Folk synes og mener for mye om hva andre antagelig tror, på bakgrunn av egne fordommer, forutinntatthet og selvsentrert usikkerhet. Det tror jeg;)

  • 25 July, 2009 - 2:57 pm | Permalink

    Eller “arbeidsledig”. Det er ikke akkurat noen coversation-starter.
    Jeg har en kompis som er “doktorgradsstipendiat”. Og da spør folk hva det er, og da svarer han: “jeg forsker på grunnstoffene som finnes på månen”. Og da blir folk litt…”hæ?” og da sier han: “rakettforsker.” og da blir det stille. Og så går folk.

    Jeg tror det beste er å være noe “vanlig”. Lærer for eksempel. Det er midt på treet i status og “vanlighet”, og folk spør masse.

  • 25 July, 2009 - 5:13 pm | Permalink

    Prøv med å si at du er “ligningsfunksjonær” eller “parkeringsvakt” så blir det en interessant samtale. Si gjerne “Lege” eller “fysioterapeut”, da får du beføle de andre gjestene både her og der. 🙄

  • JK
    27 July, 2009 - 10:25 am | Permalink

    Nå er vel sånne “hva driver du med”-spørsmål kanskje ikke alltid stilt utfra nysgjerrighet, men heller fordi man skal plassere folk og/eller fordi man ikke kommer på noe bedre å si. Når jeg for noen år siden jobbet som sykepleier med kreftomsorg gikk samtalene ofte slik: -Hva driver du med? -Jeg sjobber som sykepleier på kreftavdelingen på landets beste sykehus. -Huff da, det må være trist!

  • 27 July, 2009 - 12:49 pm | Permalink

    Jeg leste kommentaren til Rossavik og tenkte på deg, faktisk. Du passer ikke inn i kategoriene hans, men er en godt synlig og viktig “stemme” på nettet. (Og ikke kom med den derre “unntaket som bekrefter regelen-greia)

    Det er sikkert mange bloggere verken Rossavik eller vi kjenner bakgrunnen til, men det er jo et kjennetegn ved internett: Du kan velge om leserne skal kunne plassere deg eller ikke.

    Og hva vi arkivarer kan fortelle! Det er vi som sitter på informasjonen, vet dere. Best å behandle oss med respekt 🙂

  • KEE
    27 July, 2009 - 9:05 pm | Permalink

    Okei. Skal jeg presentere meg som bonde eller agrarentreprenør? Det er rart med det: I Oslo ser folk vekk, i resten av landet spør de hvor gården ligger og later i det minste som om de er interessert i forskjellen mellom Porsgrunn og Skien.

    • 28 July, 2009 - 3:52 pm | Permalink

      Som kjent mobber man helst minoriteter, etter muslimer er bøndene lengst nede på den offentlige hakkeorden.

    • 31 July, 2009 - 10:02 am | Permalink

      2½ Mile ind fra Haffuit kommer Skiene-Elff ud i den Fiord, oc kaldis det Sted Porsgrund

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: