web analytics

Hjorthen leser bok: Den merkelige hendelsen med gutten i den boka

Nei, boka heter jo ikke det. Jeg skrev det bare fordi den minner meg litt om Mark Haddons ålreite Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Egentlig heter den The Selected Works of T.S.Spivet, og handler om en 12 år gammel gutt med et eksepsjonelt talent for å tegne kart, diagrammer, grafer, etc. etc. Sånn som det her ser den ut:

The Selected Works of T.S.Spivet
The Selected Works of T.S.Spivet

Det er en nydelig bok å få i posten, vanligvis tar jeg gjerne pocketutgaver, men denne boka er gullegod i stor innbundet utgave. Pocketversjon kan i det hele tatt bli vanskelig. Denne boka er nemlig spesiell på det viset at den bruker margene ganske så aktivt. De er fulle av hovedpersonens kart, skisser, og avsporinger om de merkeligste ting. Som spredningen av McDonalds-restauranter i Montana, eller regelmessigheten i farens whiskydrikking. Det er forseggjort og fint, og gjør et det er en bok man gleder seg til å sette tennene i.

Men når det kommer til stykket så er det hva som faktisk står i boka som teller, leverer T.S.Spivet på det området, eller er det bare fin innpakning?

Den ytre historien her er relativt enkel. Tecumseh Sparrow Spivet er 12 år gammel, han bor på Coppertop Ranch i Montana med sin cowboyfar, sin forskermor, sin eldre søster som drømmer om å bli skuespiller og komme seg lengst mulig bort fra bondelivet på ranchen. Dessuten henger minnet om Layton tungt over ranchen, Layton er lillebroren i familien som døde i en skyteulykke på låven der T.S var tilstede. Familien Spivet er nok ikke av de mest velfungerende, de lever på en måte ved siden av hverandre. Faren driver farmen, moren er på hjemmekontoret og driver med forskerting, og T.S suser rundt på egenhånd med notatbøkene sine og kartlegger alt som kartlegges kan.

En lærer på skolen hans har i hemmelighet sendt noe av arbeidet T.S. har gjort inn til Smithsonian Institute, og de er så imponert at de har bestemt seg for å gi en prestisjefylt pris til ham. Det de ikke har fått med seg er at T.S. ikke er voksen, men derimot 12 år gammel. Etter litt ettertanke og en episode med en enorm klapperslange bestemmer T.S seg allikevel for å akseptere prisen, og en tidlig morgen legger han i vei for å tilbakelegge de mange milene mellom Coppertop Ranch, Montana, og Smithsonian Institute, Washington DC.

spivet2Ja, det er et godt stykke.

Det er altså snakk om en road movie i bokform, og som i alle gode road movies handler det vel så mye om den indre, som den ytre reisen.

Stephen King har gitt The Selected Works of T.S.Spivet en gnistrende anbefaling. Han kaller den en krysning mellom Mark Twain, Thomas Pynchon og Little Miss Sunshine. Debutantforfatter Reif Larsen skal ha fått et enormt forskudd for boka, og jeg tror jammen den har solgt pent også. Selv er jeg nok litt mer tilbakeholden.

Det er mye bra her, for all del, les den gjerne. Den er lettlest, underholdende, og morsom om du f.eks er en av dem som lurer på slike ting som hvor lang en kortbukse må være før den slutter å være kortbukse, eller liker å spekulere på hvor mange forskjellige typer av kjedsomhet det egentlig finnes. Jeg koste meg med Tecumseh Sparrows reise.

Men jeg har også noen innvendinger.

Jeg synes at reisen til Washington går litt for lett unna, mye av veien i selskap med en snakkende Winnebago plassert på et skramlende godstog. Resten av veien i selskap med en temmelig utadvendt rasistisk lastebilsjåfør som er god på bunnen. Mye av reisen bruker T.S. på å lese i en notatbok som han har stjålet med seg fra morens arbeidsværelse, som viser seg å være et manuskript om livshistorien til hans tippoldemor. Denne delen av historien blir ganske kjedelig, og historien hadde ikke tapt noe på å bytte den ut med litt mer ytre action på veien mot DC.

Aller best liker jeg måten T.S. forholder seg til sin døde lillebror, han tenker på ham hele tiden, men holder tankene godt unna ulykken, som det er åpenbart at han føler skyldfølelse for. Beskrivelsen av hvordan sorgen påvirker resten av familien er og forholdet mellom T.S. og resten av familien er også veldig godt beskrevet.

Vi får også noen innslag av fantastiske elementer, som tidshull i midt-vesten, en hjelpsom spurveflokk, den før nevnte snakkende Winnebago. Vi får en liten konspirasjonsteori med et slags Illumnati av vitenskapsfolk som gjerne vil innlemme T.S i sine rekker.

Og vi får en skikkelig cowboy-happy ending. Alt i alt ganske vel blåst altså.

4 Comments

  • tb
    11 August, 2009 - 12:37 pm | Permalink

    🙂
    høres morsom ut..
    har du lest Four Freedoms, av John Crowley? Gjør det, har lyst til å høre hva du synes om den.. jeg har den alt for ferskt i hodet ennå til å kunne si noe særlig mer fornuftig enn at det var en nydelig roman.. men jeg kan jo ta feil?

    • Hjorthen
      11 August, 2009 - 12:56 pm | Permalink

      Har ikke lest den, men det må jeg jo. Crowley kan ikke gjøre mye galt, så du har nok rett.

      Legger den i handlekurven jeg.

  • 12 August, 2009 - 9:57 am | Permalink

    Noterer. Lesesirkelen kan ikke bare holde på med Don Quijote i høst…

    • Hjorthen
      13 August, 2009 - 12:17 am | Permalink

      Tja, hvorfor ikke? Don Quijote er da fine greier:-)

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: