web analytics

Svake mennesker, jeg sier…

GryJannicke1982(Jarvin)

Frank Rossavik i Morgenbladet sier han ble glad for Kristin Clemets utspill om nordmenns manglende arbeidsmoral. Jeg antar det skyldes at det ga Rossavik muligheten til å sitere Jannickes monsterhit Svake Mennesker, og dessuten åpnet opp for en anekdote om legen som forsøkte å pushe ham over på uføretrygd på grunn av hørselhemming og tinnitus.

Kan sjefsideologen, selveste hjernen i Høyre, få lov til å analysere komplekse temaer med bruk av anekdoter om polske snekkere som hjalp til med oppussing, samt meningsmålinger som slår fast at 20 prosent av befolkningen kjenner noen som får uføretrygd på urettmessig grunnlag, så må jammen meg journalister i intelligensavisa Morgenbladet også få lov til å fortelle anekdoter og trekke inn meningsmålinger fra Dagbladet.no tenkte kanskje Rossavik, og gledet seg til å la fingrene hoppe opp og ned på tastaturet.

Vel, jeg ble ikke så glad jeg. Verken for Clemets uttalelser, eller for Rossaviks tastaturhamring.

Derimot så er jeg glad for at det begynner å synke inn hos noen at vårt velutbygde sikkerhetsnett her i landet bidrar sterkt til at norske arbeidstagere er blant verdens mest produktive. Ja faktisk de aller mest produktive i følge FN her for en snau måned siden. Når bedriftene kan skyve arbeidstagere som ikke henger med på kjøret over på AFP eller andre former for trygd, og la det offentlige ta kostnaden, så er det bra for næringslivet. De sitter igjen med de beste, og mest fleksible medarbeiderene. Resten får sitte hjemme og se på Home and Away.

Klart det er urettferdig at staten skal betale for at næringslivet skal være produktivt og omstillingsdyktig, rent isolert sett, men det lønner seg. Det som er bra for næringslivet er bra for oss alle. Den amerikanske økonomen Peter Lindert har f.eks oppsummert den skandinaviske velferdsmodellen som noe i nærheten av en gratis lunsj. At de pengene staten bruker på helse og velferd nærmest betaler seg selv tilbake. En sannhet med modifikasjoner så klart, et eller annet sted finnes det nok en grense for når velferdsstaten tipper over til å bli en belastning, at den i stedet for å stimulere til vekst heller begynner å begrense den.

Det er mulig vi begynner å nærme oss det punktet, jeg vet ikke, men foreløpig ser det jo ut til å gå sånn nogenlunde rundt.

Men dette har jeg mast om før, og at både Elin Ørjasæter og Frank Rossavik peker på produktiviteten og velferdsstaten i samme uke kan vel tyde på at det begynner å spre seg. Det er bra. (Ikke at jeg innbiller meg at det er min fortjeneste altså, bare  sånn for å presisere)

Så kan jeg mase om noe annet i stedet.

For eksempel om at jeg er skuffet over at Rossavik åpenbart har kjøpt den populære forestillingen om at norske arbeidstagere er blant de sykeste i verden. Det vises til 350 000 på uføretrygd og et sykefravær som skal være på et nivå som er formidabelt i internasjonal sammenheng. Slik kan det ikke fortsette skriver han, og siterer legen Eivind Meland som i en kronikk i Bergens Tidende, slik Rossavik siterer ham, ser ut til å ønske seg tilbake til et sykdomssyn der sykdom helst er “et objektivt fenomen som rammer mennesker på en uforskyldt måte.” Alt for mange får visst uføretrygd på subjektive opplevelser, uten objektive funn av sykdom.

Og så nevner han riktignok klasseproblemet. At sykefravær og uføretrygd forekommer hyppigst hos folk med lav lønn og lav utdannelse. Men det får ingen innvirkning på konklusjonen. Noe må gjøres. Det må strammes inn. Folk må komme seg i jobb.

Jeg tror kanskje det hadde passet bedre om Rossavik hadde sitert et annet av versene i Jannickes hit:

Svake menneske, jeg sier
Du svake menneske
Se på meg
Det er jeg som har stil og karakter

Men står det nå så ille til som Clemet og Rossavik synes å mene?

Nei det gjør ikke det vet du. Sykefraværet får man lett ned på europeisk nivå om man gjør som Høyre vil. Begrenser lengden man kan gå sykemeldt til et halvt år. Nå er det vel tvilsomt om noen blir friskere av det, men man får dem i hvert fall over i en annen kø.

Og sånn er det med uføretrygden også. Grunnen til at det er så mange på uføretrygd i Norge, i europeisk sammenheng er det bare Ungarn, Sverige og Nederland som kan konkurrere med oss, er rett og slett den at vi skyver arbeidsledige over på uføretrygd. Vi har nemlig en utrolig lav arbeidsledighet her i landet, med tanke på finanskrisa burde den vært høyere, men det er den altså ikke.

Slår man derimot sammen de uføretrygdede og de arbeidsledige, så vil man se hvor mange det er totalt som er utenfor arbeidslivet. Da vil man se at Norge befinner seg sånn omtrent midt på OECD-tabellen. Vi er på en trettende plass av de 28 landene som er med i oversikten, og med 13,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen utenfor arbeidslivet befinner vi oss på nivå med, om enn litt bak land som USA, Irland, Belgia og Storbritannia. For å nevne noen. Ungarn, Spania og Sverige topper tabellen med klar margin.

Tallene er fra 2007.

Vi har altså et system som styrer noen mennesker inn mot uføretrygd, heller enn mot dagpenger.  Man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt det er hensiktsmessig. Jeg vil tro at det i hvert fall gavner politikerene, som gjerne holdes ansvarlig for arbeidsledighet i en helt annen grad enn de gjør for andelen uføretrygdede? Dessuten er det nok behagelig for dem som har blitt arbeidsledige, og ikke egentlig har noe realistisk håp om å komme seg ut i arbeidslivet igjen. Med uføretrygd slipper du den ydmykende opplevelsen det er å måtte forholde seg til et arbeidskontor som ikke har noen forutsetninger for å kunne hjelpe deg ut i arbeidslivet igjen, muligens med unntak av et og annet truckførerkurs.

Slik jeg ser det så er ikke problemet med de mange på uføretrygd et spørsmål om moral. Det handler heller ikke om at det er blitt så lukurativt å gå på trygd at de ikke gidder å jobbe. Selvfølgelig er dette også faktorer, men neppe de mest avgjørende. Det handler mest om et spesialisert arbeidsliv med stadig større krav til kompetanse, og stadig færre dører der de som mangler utdannelse kan banke på.

Og så handler det om distriktene. Norge er et langt land, vi bor spredt. Er du 55 år gammel når hjørnesteinsbedriften i Ytre Innvik blir lagt ned er det lettere å søke mot trygda enn det er å bryte opp fra bygda der du har bodd hele ditt liv, hvis det er det som må til for at du skal skaffe deg ny jobb.

Ingen måter å styre et samfunn på er perfekt. Justeringer må man gjøre hele tiden, men den skandinaviske modellen har da alt i alt fungert ganske bra så langt. Skal vi bytte den ut med noe annet håper jeg virkelig vi gjør det med litt bedre beslutningsgrunnlag enn anekdoter om polske håndverkere, og meningsmålinger på Dagbladet.no

6 Comments

  • Erik P
    5 September, 2009 - 1:35 pm | Permalink

    Veldig så hissig du ble over denne artikkelen…
    Og det er vel ikke så rart at norske arbeidere er veldig effektive når alle de ineffektive ekspederes ut med uføretrygd?

  • 9 September, 2009 - 12:19 pm | Permalink

    Jeg har skrevet om det samme her i dag. Jeg syns det er problematisk å bruke OECD-statistikken på den måten du gjør, jeg tror Norge egentlig kommer bedre ut. Hvis man har elendige trygdeordninger blir det selvsagt færre på trygd, men det at de er arbeidsledige i stedet betyr ikke at de reelt er en del av arbeidsstyrken. Hvis vi ser på rene aktivitetsrater — altså hvor mange som jobber delt på hvor mange som fins — gjør vi det nest best i Europa + USA (etter Danmark).

    • Hjorthen
      9 September, 2009 - 2:10 pm | Permalink

      Det er mulig du har rett i at det er problematisk å bruke statistikken slik? Men samtidig mindre problematisk enn bare å se på uføretrygden?

  • Pingback: Floken i nettet: Valgfloke 2009. Del 4: Vurdering av partiene

  • 1 March, 2011 - 7:16 pm | Permalink

    Gammel og god, men i forhold til bruken av statistikken og det Indregaard viser til, så tror jeg han mener at f.eks i England så regnes man ikke som arbeidsledig om man er gift med en som jobber. Derfor blri det riktigere å se på antallet i jobb, enn hvor mange man har på trygd, enten det er det ene eller det andre. Forøvrig er jeg jo helt enig med deg, men situasjonen er faktisk enda bedre enn det du sier:

    http://www.ssb.no/ssp/utg/200605/06/

  • Pingback: Svake mensker | Lasses hjemmeside

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: