web analytics

Her kommer Ole Brumm

….en liten bjørn i skogen.

Inspirert av kommentarfeltet til Fr.Martinsens post om Tommy og Tigeren, her er kosedyrene til Cristopher Robin Milne, de som inspirerte faren hans, A.A.Milne til å finne på historiene om Ole Brumm, Tussi, Nasse Nøff og de andre vennene i Hundremeterskogen.

Egentlig bor de vel forresten ikke i Hundremeterskogen om man skal være nøyaktig, det er vel noe surr som Egner fant på tror jeg. Hundremeterskogen er en skog som ligger i det området der Brumm og vennen hans oppholder seg, Ashdown Forest, i Sussex.

A.A.Milne drev egentlig på med mer seriøse greier, han skrev skuespill, men suksessen med Brumm overskygget alt annet han gjorde. Noe han visstnok fant mildt irriterende.

Den første utgaven av den første boka kom i 1926, og ble jo en hit kan man si. Disney kjøpte så rettighetene til Brumm i 1961, og har dermed holdt på i snart femti år med å kommersialisere og ødelegge den matglade og lett filosofiske bjørnen, til glede for stadig nye generasjoner.

Men det var med disse to her det hele begynte…

…og hvor enn de drar og hva som enn hender dem på veien, så vil alltid en liten gutt og Bjørnen hans leke sammen på det fortrollete stedet øverst i Skogen.

10 Comments

  • 4 February, 2010 - 9:30 pm | Permalink

    Så fine bilder.
    Men hva er det maskinen din holder på med, poster som kanskje likner litt på den du leser, “Mer om mobbing” og “Om mobbing”?

    • Hjorthen
      7 February, 2010 - 1:16 am | Permalink

      Hehe, maskinen lever sitt eget liv? Antagelig skyldes det at jeg tagget denne posten med “oppvekst”, og da kommer det forslag på andre poster med samme tagg.

  • 5 February, 2010 - 12:16 am | Permalink

    Gråter litt, nå. Men ikke sikker på om det er glede eller sorg.

    • Hjorthen
      7 February, 2010 - 1:14 am | Permalink

      Litt av begge antar jeg?

  • 5 February, 2010 - 7:53 pm | Permalink

    Og la meg få komme med min kjepphest: Ole Brumm kunne å prioritere, og sa aldri bare “Ja takk, begge deler”…

    • Hjorthen
      7 February, 2010 - 1:07 am | Permalink

      Stemmer det, han sa ja takk til melk og honning, men prioriterte bort brødet?

  • tb
    6 February, 2010 - 7:04 pm | Permalink

    Det er dette vemodet som ligger i Ole Brumm, barndommen og uskylden som er dømt til å ta slutt, vi vet alle at Christopher Robin skal i konsentrasjonsleir til slutt, at alt snart er over.. gjør deler av den siste boka der nesten litt hjerteskjærende.. (hmmm, dette har jeg sagt hos fr.M også..)
    Og se på det bildet, han skjønner hvor det ender, den redde gutten?

    Og ja, som du skriver var hundremeterskogen bare en liten del av den store skogen..

    • Hjorthen
      7 February, 2010 - 1:06 am | Permalink

      Ja, skjønner man egentlig hvor det ender? Må det ende sånn? Ja og nei?

      • tb
        9 February, 2010 - 1:03 pm | Permalink

        Mens jeg tasslet rundt i halvsøvne en gang før sju i dag, etter litt for få timers urolig søvn, spilte de Slipsteinsvalsen (fineste sang på norsk, noen gang?) på NRK P1, og det slo meg nok en gang at nettopp den stemningen er det i Ole Brumm; idyll, og visshet om at snart komme ljåen…
        .. en skulle i bunn og grunn ikke stå opp så tidlig.. og i alle fall ikke prøve og tenke hvis man likevel gjør det…

        • Hjorthen
          10 February, 2010 - 11:47 pm | Permalink

          En skulle ikke stå opp tidlig nei, der er jeg enig. Vi bruker mesteparten av livet på å legge oss når vi ikke er trøtte, og stå opp når vi heller vil sove litt til. Hvem var det som fant på at det skulle være slik egentlig?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: