web analytics

Tag Archives: Bergens Tidende

Hummer og kanari

Sirkus Berge?

 

Det er lett å kritisere media. Som når professor Jill Walker Retteberg kritiserer media for dekningen av bloggkollega Eivind Berge. – Eivind Berge seier han vil ha oppmerksomheit, og media har gitt han ein talarstol, sier hun til NRK.  – Media har gløymt debatten ein tok i samband med 22. juli-rettssaka om kor mykje ein skulle la Breivik sleppa til. Faren er at ekstreme meiningar kan framstå som normale. Hun viser til at Bergens Tidende har gitt saken mye omtale, blant annet gjennom et stort intervju med Berges kjæreste i BT-Magasinet sist lørdag.

Nå syntes jeg i grunnen at intervjuet med Berges kjæreste var interessant lesning. Hun fremstår der som et reflektert og tenkende menneske, selv om hun riktignok tenker annerledes, eller i det minste har kommet til noen andre konklusjoner enn folk flest. Da tenker jeg på de folk flest som finner det fullstendig uforståelig at noen kvinne skulle kunne finne Eivind Berge attraktiv, eller ønske å ha et forhold til ham.  Hun gir oss også et litt annet syn på Berge enn det fordømmende og samtidig sensasjonshungrige blikket selve nyhetsdekningen gir oss av fyren. Jeg innbiller meg at det kan være positivt.

Allikevel er det vel riktig at dekningen av denne saken har vært et sirkus. Men hvordan skulle man i så fall gjort det annerledes? Det er det kanskje ikke fullt så lett å svare på?

Eivind Berge var allerede et kjent navn etter at han ble hentet frem som Breivik-sympatisør i kjølvannet av 22.juli. Det ble ikke noe bedre av at han etterpå ble invitert til å debattere kjønn i terrorens tidsalder på universitetet i Bergen, det ble selvfølgelig mer debatt om Berge enn om kjønn, slik alle vel kunne forutsett på forhånd. Uansett var Berge, med sine noget outrerte meninger, vel etablert som en offentlig person. Når han så blir arrestert og varetektsfengslet for drapstrusler mot politifolk på bloggen sin er det klart dette er noe media må rapportere om. Utfordringen for media er da hvordan man kan gjøre dette uten å gi mannen en talerstol. Det er lettere sagt enn gjort all den tid meningene hans ligger til grunn for årsaken til at han ble fengslet. Hadde det for eksempel vært godt nok om man bare omtalte varetektsfengslingen i en liten notis? Skulle man droppet navnet? Skulle man ikke skrevet noe om hvorfor Berge har, eller eventuelt ikke har, truet med å drepe politimenn?

Det er godt mulig media kunne gjort en bedre jobb, men jeg er neimen ikke sikker på hvordan? (Her må jeg legge til at jeg på langt nær har lest alt som har vært skrevet om denne saken, jeg synser jo som vanlig uten belegg for noe som helst)

Men nok om det. Utviklingsredaktør Tor Olav Mørseth forsvarer seg mot Jill Walker Rettebergs angrep med den vanlig reaksjonen fra media. Vi må få trollet frem i lyset slik at vi kan diskutere det i hjel. Eller noe sånt. – Vi meiner det er viktig å få desse haldningane fram i lyset, så vi kan debattera dei, sier Mørseth til NRK. Gjesp, sier jeg. Drep meg herre konge, men ikke med debatt!

Vi kan godt ta en diskusjon på mannsrollen. Hvilke mekanismer som tilsynelatende får så mange menn til å føle seg sinte og fremmedgjort. Hvorfor færre menn blir fedre, og antallet øker. Vi kan godt snakke om feminisme, antifeminisme, menn som blir skviset i barnefordelingssaker, sexkjøpsloven og mannlig seksualitet. (eller dere da, det er ikke sikkert jeg gidder å være med) Men den debatten skal vi ikke ta med basis i Eivind Berges forskrudde meninger. Omtaler du voldtekt som en legitim strategi for å utjevne den «omvendte diskrimineringen» kjønnskvotering fører med seg, har du diskvalifisert deg selv fra debatten og bør bortvises til ett av internetts aller mørkeste hjørner. Er du så far out er det ikke noen mening i å diskutere med deg. Din bizarroverden er rett og slett ikke kompatibel med Norge anno 2012. Ett sted må vi sette grensa. De eneste jeg håper er interessert i de meningene er PST. BT kan godt la dem være i fred.

Paradoksalt nok synes jeg egentlig mennesket Eivind Berge, og hans sinte meningsfeller, er ganske interessante. Selv om meningene deres ikke er det?

Hummer og kanari

Bergens Tidende akkurat nå

Det begynner i det små, med racersykkel og sykkelhjelm, så pakker det på seg med stoppeklokke, XL1 og videre til doping. Og nå altså terror. Det er sagt så mange ganger at det er en klisje, men det må allikevel gjentas. Gi barna sprit før idretten tar dem!

Hummer og kanari

Vil avisene ha oss som lesere?

aviser

Jeg tjener til livets opphold ved å jobbe som nattevakt på et lite hotell i en liten by ved kysten, langt vest i landet. En av oppgavene mine er å pakke avisreturen natt til mandag, alle avisene som ingen har brydd seg med å kjøpe i løpet av uka buntes sammen med hyssing, og sendes tilbake dit de kom fra. Nå er det sånn at natt til mandag er den natten i uka der det som regel er færrest gjester på hotellet, og dermed også sånn at det gjerne er ganske få gjester som skal spise frokost mandag morgen. Tiden kan fort falle litt lang for den som har ansvaret for frokosten, men med litt lesestoff går den tiden gjerne fortere. Frokostvakten og jeg har derfor gjort en liten avtale. Når jeg pakker avisene så passer jeg på å nappe ut eksemplarer av helgens bilag, VG Helg, Dagbladets Magasinet, og legger dem i hylla hennes. Det setter hun pris på, og frokosten går som en lek.

Men så hender det av og til at vi har solgt ut lørdagsavisene, slik at det ikke er noen bilag å nappe ut. Firdaposten kommer ikke ut på mandager, og Firda kommer ikke før etter at jeg har gått av jobb. Hva skal den stakkars frokostvakten lese? – Vi har fått Bergens Tidende, hender det jeg forsøker meg med, men det bare fnyser hun av. BT er bare kjedelig. Ikke interessant i det hele tatt. Jeg lurer på hvorfor ikke.

Min gode kollega, i likhet med meg selv, er en av de mange som har en jobb som ikke stiller krav til utdanning fra universitet eller høyskoler. Vil avisene ha oss som lesere? Vi er fortsatt i flertall, men det er ikke oss avisene henvender seg til. De skriver ikke om våre saker. Jeg snakket med en journalistvenn for en stund siden, samtalen kom etter hvert inn på nattarbeid, og når jeg fortalte henne hvor mye jeg hadde i kronetillegg for å jobbe natt på hotellet var reaksjonen hennes – Hæ! Er det lov?!? Tilleggene i hotellbransjen er kriminelt dårlige, men det er ikke bare lov, det er tariff. Allikevel klager jeg ikke så mye. Hadde jeg gått på uføretrygd hadde jeg hatt vesentlig dårligere råd, og i tillegg blitt hengt ut i media med jevne mellomrom som en snylter i ferd med å undergrave velferdsstaten vår.

Hver gang det er valg forsøker høyresiden å gjøre et poeng av at journalister flest bekjenner seg til venstresiden, og hver gang vil noen forsøke å forklare det med at journalistikk av natur er maktkritisk, at en av journalistikkens hovedoppgaver er å stå på den lille manns side i møte med makten. Men er det virkelig slik det er?

Jo da, av og til så, men sett fra mitt og min kollegas ståsted, vi som tjener dårlig, står kortere i jobb, og statistisk sett dør tidligere, så er dette en sannhet med modifikasjoner. ABC Nyheter gjorde nylig et poeng av at de nyvalgte stortingsrepresentantene hadde en gjennomsnittsinntekt i 2007 som lå drøyt 70 prosent over gjennomsnittlønnen i folket. Utsetter vi journalistene for den samme øvelsen ser vi at også journalistene tjener vesentlig mer enn gjennomsnittet. Snaut 38 prosent. Begrenser vi oss til region og landsdekkende medier finner vi ut at journalistene ligger omtrent på nivå med de ferske representantene på tinget.

Det er ikke bare den gode lønna de har felles. Journalister og politikere er gjensidig avhengige av hverandre. Det er de som setter dagsordenen, på mange måter er de på samme side. De snakker samme språk, de er opptatt av de samme sakene, og derfor har vi nylig opplevd en valgkamp der et tema som kutt i uføretrygden fikk lov til å passere uten oppmerksomhet. Vi har fått en pensjonsreform som i realiteten betyr at de fattige subsidierer de rikes pensjoner, nesten helt uten debatt i riksmediene. En og annen kommentator arresterer deg kanskje om du stempler 18 000 asylsøkere som kjeltringer, men du kan godt stemple 340 000 uføretrygdede som latsabber uten arbeidsmoral uten at noen bryr seg nevneverdig.

Vi har akkurat avholdt et stortingsvalg der valgdeltagelsen var den laveste siden 1927. Vi kan regne med at det blant dem som ikke stemte var en overrepresentasjon av folk med lav inntekt og lav utdannelse. Det er et potensielt demokratisk problem at politikere og presse ikke klarer å formidle til denne delen av folket at det faktisk er viktig at de, at vi, engasjerer oss politisk. At de finner et språk som gjør det mulig å trekke oss med, at de også tar opp våre saker, at det ikke bare blir kjedelig, uinteressant, og noe som ikke angår oss.

På den annen side. Det kan jo hende at min kollega ikke gidder å lese Bergens Tidende fordi de har for lite kjendisstoff.

(Denne sto i Journalisten for noe sånt som tre uker siden, men jeg glemte å legge den ut her også. Før nå)

Hummer og kanari

La menn kjøpe boligen

Nei nei! Gå og kjøp dere en bukse i stedet og la mannen gjøre jobben sin!
Nei nei! Gå og kjøp dere en bukse i stedet og la mannen gjøre jobben sin!

I  det sylferske Bergens Tidende kan vi i dag lese at Huseierenes Landsforbund er lei av boligkrangler. Ved en av tre boligkjøp finner de nye eierene mangler ved boligen, Forbrukerrådet fikk nesten 1500 henvendelser om dette i første halvår i år, og bare de neste to månedene skal over ti boligtvister opp i Bergen tingrett.

Det er kvinnenes skyld!

– Det maskuline blikket burde komme mer tilbake. Kvinnene er ofte veldig opptatt av parkett og kjøkkeninnredning. Slikt koster relativt lite å ordne på, sier advokat Thore Eithun Helland i Huseierenes Landsforbund. Han ber kjøpere heller sjekke at dreneringen er i orden og at taket er tett.

– Kvinner tenner liksom ikke på at takrennene er i orden, eller at det elektriske anlegget fungerer, sier Gunn Helen Øye som er boliganalytiker i Prognosesenteret.  – En gang ble en kvinne overbevist om at hun hadde gjort et godt boligkjøp fordi det var en stilig bokhylle der.

Huseierenes Landsforbund mener derfor at mennene nå må ta kontrollen over boligkjøp. – Det er eksempler på at kvinner har sett interiør som er så bra at de bare har kjøpt boligen. I slike tilfeller har mennene et stort ansvar, sier Helland.

Gerhard Lygre i Fana Sparebank bekrefter at det ofte er kvinnene som styrer showet. – Det er vldig viktig å overbevise dem. Inntrykket mitt er at kvinnene er opptatt av hvordan det ser ut. Praktiske og tekniske spørsmål kommer stort sett mennene med, sier Lygre.

– Det er et tankekors at enkelte bruker lengre tid på å kjøpe en bukse enn bolig.

Hummer og kanari

Litt mer om BT på sykebesøk

Foto CC - http://www.flickr.com/photos/skygge/
Bergens Tidendes hovedkvarter

Vi må ta en liten oppdatering på den saken om Bergens Tidende og unge på sykehjem som jeg skrev 30 mai, for der har det skjedd et par ting.

Posten ble tatt godt i mot, og på Twitter spurte Helge Øgrim redaktøren i BT, Trine Eilertsen, om de kom til å svare på kritikken.  Eilertsen ville ikke svare uten å ha snakket med journalistene først, og det er selvfølgelig riktig av henne. Det gikk imidlertid ikke så lange tiden før jeg ble kontaktet av BTs samfunnsredaktør Hilde Sandvik, med spørsmål om jeg kunne tenke meg å skrive om bloggposten til noe de kunne sette på trykk.

Og jeg var ikke tung å be.

Så jeg skrev det om, det vil si halverte det i antall tegn, og det sto på trykk tirsdag i forrige uke. Jeg poster det ikke her siden det ikke står noe annet der enn det jeg skrev i den opprinnelige bloggposten. Står det virkelig så ille til ble overskriften i BT, og noen reaksjoner ble det av det. Et par sms-er fra bergensere som hevdet de var lei av BTs negative spissing av saker som ikke hadde annet for seg enn å skremme folk fra å leve et normalt liv. Hyggelig det. Hyggelig var det også at BT videreformidlet telefonnummeret til ei eldre dame som hadde lyst til at jeg skulle ringe henne. Det gjorde jeg, og det viste seg å være snart nitti år gamle Aslaug Korsmo Baugstø som var ei skikkelig kul gammel dame. Tidligere formann for utbygging av eldreomsorgen ved kommunesammenslåingene i 1972, aldri har det blitt bygget så mange institusjoner i Bergen som i den perioden. Hun la ut om tungrodde politiske systemer, tungnemme politikere og late journalister. I hennes tid hadde det også kommet kritikk om unge på sykehjem, og da hadde de kastet seg rundt, funnet ut hvor mange det dreide seg om, og så gitt dem et annet tilbud som alle var fornøyd med.

Selv fikk jeg ikke sagt en sammenhengende setning utover å presentere meg, Korsmo Baugstø hadde mye på hjertet, men det var helt greit for meg. Mediene burde ryddet plass til flere som henne, i stedet for å late som om livet er over når du begynner å dra deg mot pensjonsalderen.

Så var det klart for innlegg fra de pårørende til de omtalte pasientene på Bokollektivet i BT på fredag. De var nok litt fornærmet, selv om det var BT jeg helst hadde en høne å plukke med, og det er greit det. Overskriften på deres innlegg  var Ja, det står så ille til, det er enda verre! og de åpner innlegget med at de tillater seg å realitetsorientere den kritiske bloggeren Arne Hjorth Johansen. Gjett om jeg føler meg viktig da!

De forteller meg at Bokollektivet i realiteten er en avdeling ved Midtbygda sykehjem, der det bor relativt unge mennesker, at Bokollektivet er et misvisende navn, og at det i realiteten er en nevrologisk avdeling for meget syke mennesker.

Greit nok det. I forhold til BTs utgangspunkt om unge på sykehjem mot sin vilje så blir jeg ikke så mye klokere egentlig. Bor brukerene på Bokollektivet der mot sin vilje? Og hva er egentlig et sykehjem? Når man har en avdeling med unge pleietrengende, der man har egne budsjetter, egne ansatte, og driften er uavhengig av resten av sykehjem, er ikke det godt nok? Må man ha en viss avstand til de gamle før det er godkjent?

De går også i rette med det jeg skrev om at BT lar de pårørende få fritt spillerom til å beskrive elendigheten, hvis pårørende ikke kan tale en brukers sak, hvem skal da gjøre det, spør de, og har rett i det. Men det er også sånn at pårørendes privilegie er at de slipper å forholde seg til budsjetter og vanskelige avveininger. Det betyr ikke at man ikke skal tro på pårørende, eller la være å høre på dem, men det de sier bør kontrolleres og følges opp. Problemet med BTs sak er at den ikke inneholder et fnugg av opplysninger som gjør leseren i stand til selv å vurdere om det er pårørende som har rett i sin kritikk, eller om det er kommunaldirektøren som har rett når han hevder at tilbudet er fullt forsvarlig.

Pårørende avslutter så med å skrive noe om fysioterapi. MS utløser rett til fysioterapi skriver de, men det er ikke helt korrekt tror jeg. MS utløser rett til fri fysioterapi, behovet skal fortsatt avgjøres, og behandling rekvireres, av lege. At man mister denne retten om man bor på institusjon er riktig, og her i heimen er vi selvfølgelig såre enige i at fysioterapi burde prioriteres høyere i mange kommuner.

Og så i dag, mandag, så svarer nyhetsredaktør i BT, Gard Steiro, på innlegget mitt.

Han innrømmer meg flere gode poenger, særlig at påstanden om at 100 unge er tvunget til å leve på sykehjem er for konkluderende. Han skriver at BT bør ta pårørende som beskylder Bergen Kommune for omsorgssvikt på alvor, og det mener jo for all del jeg også, deres subjektive oppfatning av tjenestetilbudet er relevant, men pårørende har ikke alltid rett. BT må også slippe til andre synspunkter, og ikke fremstå som et rent mikrofonstativ.

Det eneste punktet der Steiro sier han er helt uenig med meg er der jeg kritiserer BT for å videreformidle usmakelige kommentarer om at eldre med lårhalsbrudd blir prioritert. Slik meningssensur skal ikke journalister bedrive mener han, og det er jeg enig i, men jeg mistenker altså at de pårørende ikke mente det helt slik som det kom frem i BTs sak. Hvis pårørende virkelig mener det er galt at lårhalsbrudd prioriteres foran kronisk MS-syke så er det greit å videreformidle det. Om det er en litt sleivete og tankeløs kommentar uttalt i fortvilelse over en vanskelig situasjon så mener jeg BT bør spare pårørende for å sette dette på trykk.

For jeg vet at jeg ikke var den eneste som ble provosert over akkurat den.

Foto CC – http://www.flickr.com/photos/skygge/

Page 1 of 212
%d bloggers like this: