web analytics

Tag Archives: chuck norris

Hummer og kanari

Videorevolusjonen

chuck norris photo
Photo by Taric25


Tidleg
på nittitalet song Bruce Springsteen om sitt nye småborgarlege hus i Hollyood Hills. Han hadde kabel-TV og parabol, men likevel var det ikkje råd å finne noko som var verdt å sjå på. Vi har alle vore der. I siste vers blir han så frustrert at han tek revolvaren og skyt tv-en i fillebitar, Elvis-style. «57 Channels (and nothin’ on)» heiter songen, men i dag er den håplaust utdatert. På Netflix ligg det 2200 titlar og berre ventar på at nokon skal klikke på dei. HBO har TV-seriar nok til å halde oss okkupert til det er på tide å gå av med AFP. Eg har TV2 Sumo, eg har MUBI, og på Facebook er eg med i ei gruppe som likar å snakke og mimre om alle dei fæle filmane vi såg under videovaldepoken. Dei held seg med ei eigen YouTube-kanal der det ligg over 1100 filmar av ymse kvalitet. Og enno har eg ikkje nemnt The Pirate Bay. Alt dette i tillegg til dei 57 kanalane på gamal-tv-en. Og fortsatt er det umogleg å finne noko ein har lyst til å sjå.

Men tidligare denne veka fann eg noko eg ville sjå på Netflix. Ein dokumetarfilm eg aldri hadde høyrt om, men som verka lovande. «Chuck Norris vs Communism» var tittelen, og den introduserte meg for ei av tidenes største filmstjerner. Irina Nistor frå Romania. Ikkje høyrt om ho du heller? Berre heng med!

Chuck Norris vs Communism fortel om livet i Romania under kommunistdiktatoren Ceausesco, og korleis videorevolusjonen på åttitalet påverka livet til rumenerane. Ceausesco var ein brutal despot som ved hjelp av sitt frykta hemmelege politi, Securitate, styrte folket med hard hand. Romania var eit av Europas fattigste og mest lukka land. TV hadde dei berre i nokre få timar kvar dag. Berre propaganda, så klart. Men med åttitalet kom videospelaren. Smugla inn frå utlandet av pilotar, lastebilsjåførar, eller andre som var så heldige å få lov å forlate landet med jamne mellomrom. Dette opna dører. Ein kar ved navn Zamfir smugla inn amerikansk film i kassevis og tente seg steinrik. Det er her Irina Nistor kjem inn i biletet. Ho jobba i det nasjonale TV-selskapet, med utdanning i framandspråk. Ein dag spurde ein kollega om ho var interessert i å dubbe utanlandsk film. Sjølv om det var ulovleg, takka ho ja. I eit improvisert studio dubba ho eit ukjent tal filmar som vart piratkopiert i hopetal, og distribuert rundt i heile Romania.

Det var ikkje tid til å førebu seg, eller sjå gjennom filmane først. Ho dubba filmane live, medan ho så dei for første gong. Alle karakterane. Ho var stemma til Stallone og Schwarzenegger. Van Damme. Patrick Swayze. Nesten all videofilm i Romania var dubba av Irina Nistor. Med fare for å bli arrestert av Securitate dubba ho tre-fire filmar om dagen. Nokre gonger endå fleire. Rekorden var åtte filmar på ein dag. Ingen visste kven ho var, eller korleis ho såg ut. Men for mange rumenarar, samla framfor små tv-apparat over heile landet, vart ho ei røyst for fridom. Eit symbol. Leiar i ei slags motstandsrørsle. Å sjå video frå Hollywood vart ein form for stille motstand mot det brutale kommunistregimet. «Chuck Norris vs Communism» går langt i å seie at revolusjonen i Romania i 1989 ikkje hadde vore mogleg utan videorevolusjonen som Irina Nestors røyst fronta. For langt vil eg tru, men for oss som var born av den heimlege og nesten samtidige videorevolusjonen, vekkjer den gjenklang i minna om korleis det var å plutseleg ha tilgang til noko anna enn NRKs traurige programpakke. Om risikoen var mindre enn i Romania, var det motstandskamp for oss også. Motstand mot samfunnet, dei vaksne, og dei som alltid trudde dei visste betre. Det er ei vakker historie.

Dessverre er Chuck Norris vs Communism ein ganske traust og kjedeleg dokumentarfilm, der tittelen ikkje heilt held kva han lovar. Irina Nistors historie er fin, men den har eg jo fortalt deg no. Er du på jakt etter film å sjå på i kveld, vil eg rå deg til å leite vidare. Netflix har 2199 andre titlar du kan velge bort. Men hugs, skal du skyte tv-en, ring politiet først. Det kan hende dei har nokre ankepunkt. Dei veit nok best.

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Chuck Norris-bukser

Kom igjen, du vet du har lyst på dem!

Hummer og kanari

Google vil ikke lete etter Chuck Norris

Jeg så Delta Force gikk på TV her for et par dager siden. Tenk at enkelte (kremt…host…jeg…ahrumph) en gang syntes at Chuck Norris var en ganske kul actionhelt…

Nåvel.

Gjør som jeg sier:

Gå til Google.com
Skriv “Find Chuck Norris”
Klikk på “I’m feeling lucky”, eller “Beint fram” som det heter på nynorsk.

Via Cynical-C

Hummer og kanari

I heart Huckabee

Tabloid er akkurat ferdig, og skal man dømme etter dem som ringte og/eller sendte inn SMS så er folk flest glad for at George W.Bush ikke kan gjenvelges. For oss bloggere er det kanskje litt mer tvetydig, vi har jo hatt mye moro med Goggen. Det blir nok ikke like moro med Hillary, Obama eller McCain.

Huckabee derimot, det er der vi må legge vårt håp nå.

Fyren er jo en mann av mange talenter. I tillegg til å se ut som Nixon, spille pønkebassgitar, og vanke sammen med Chuck Norris så har fyren faktisk skrevet slankebok.

Quit Digging Your Grave with a Knife and Fork, a 12-stop Program to End Bad Habits and Begin a Healthy Lifestyle er den korte og konsise tittelen på boka, og ja, det skal være 12-stop, ikke 12-step. Interessant.

Hablog viser oss i dag et bilde av den potensielle nye førstefamilien, og det er vel ting som tyder på at ikke alle familiens medlemmer har lest boka til pappa.

Såsåså, det er ikke pent å le av dem som har problemer med vekta. Uheldigvis har visst Huckabee junior andre problemer også. Ifølge Financial Times skal han ved en anledning ha blitt sendt hjem fra speideren etter at han angivelig hadde drept en hund, og nylig ble han hindret i å borde et fly med en ladd pistol.

I samme artikkel skriver forfatteren at han ved å fokusere på slike detaljer står i fare for å;

fall(ing) into the classic European trap of treating an American presidential election as an entertaining freak show, starring Bible-bashers and philanderers, in which the outside world barely exists and intelligent debate is all but impossible.

Her på Hjorthebloggen er vi selvfølgelig ikke bekymret for å falle i den fella…

Hummer og kanari

Valg i USA

Den lange kampen om hvem som skal ta over etter George W. Bush i det derre hvite huset dere vet er så smått i gang, og norsk presse følger med. Norske bloggere også. Uten at jeg har talt så tror jeg det er trygt å si at valget i USA allerede har generert langt flere bloggposter enn hva valget i Russland gjorde før jul. Til tross for at man i USA bare såvidt har kommet i gang med primærvalgene, og til tross for at utviklingen hos våre russiske naboer vel har vært noe bekymringsfull i den senere tiden.

Der står det heldigvis noe bedre til i pressen, men dekningen av USA-valget vil nok også der passere dekningen av det russiske valget lenge før vi har fått kjippa ut han cowboyen fra Texas.

Norsk presse heier jo nærmest unisont på Demokratene, og Dagbladet kunne gledesstrålende fortelle sine lesere at norske stortingspolitikere foretrekker Hillary Clinton som sin…unnskyld…som den neste president. (Det er uklart om resultatet ville sett annerledes ut om de også kunne stemt på Jagland) Basert på første runde med primærvalg i Iowa og meningsmålingene foran dagens runde i New Hampshire så er det nok høyst tvilsomt om de får viljen sin.

Noe som i så fall vil gi meg en mulighet til å komme med det utålelige utsagnet “Hva var det jeg sa”. Etter at Kerry tapte så det sang forrige gang var det noen som hevdet at Hillary nok ble den neste presidenten, noe jeg betvilte sterkt. Jeg utelukket ikke at hun kunne bli presidentkandidat, men mente at i så fall kom hun til å tape. Ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun er Hillary Clinton. Veldig mange amerikanere skal visst mislike henne relativt sterkt?

Senere sa jeg til Flopsy at John McCain nok kom til å bli USAs neste president, og det er det vel fortsatt en viss mulighet for. John McCain ja, ikke John McClane da vet dere vel, selv om mange nok kunne tenkt seg å stemme på ham i stedet?

Norsk presse heier altså på Demokratene, noe som vel er forståelig etter åtte år med Bush, men det er nok ikke helt sånn at Demokratene er de snille mens Republikanerne er de slemme i amerikansk politikk. På et bilde fra Hillarys tale i Iowa kunne man f.eks se Madeleine Albright stå bak hennes høyre skulder, sannsynligvis for å gi sin støtte. Albright var utenriksminister hos yndlingen Bill Clinton, og hadde dermed ansvar for bombing av El-Shifa Pharmaceuticals fabrikk i Sudan, fordi den skal ha vært kapabel til å produsere nervegass. Noe som aldri ble bevist. Albright forsvarte handlingen med amerikas behov for å bekjempe terrorisme, og sa at krigen mot terrorisme ville være fremtidens krig. Senere mente hun at en halv million døde barn i Irak ikke var noen ublu pris, spurte Colin Powell om hva som var vitsen med å ha en hær hvis du ikke kunne bruke den til noe, og ikke minst klassikeren:

“If we have to use force, it is because we are America! We are the indispensable nation. We stand tall, and we see further into the future.”

Joda, Demokratene snakker nok ofte et språk som vi fisefine europeere forstår bedre, men i bunn og grunn så er det vel ikke noen større forskjell på dem og Republikanerene. Tradisjonelt sett så er det vel faktisk slik at det er Demokratene som har vært mest villige til å bruke amerikansk makt ute i verden.

Den største overraskelsen i valgkampen så langt heter vel forøvrig Mike Huckabee. Moroklumpen som drar rundt på en bassgitar og Chuck Norris tok hjem første stikk i Iowa, men derfra og til å bli presidentkandidat er det langt frem. Heldigvis får man vel nesten si, for den ultrareligiøse Huckabee ville f.eks i 1992 sette alle AIDS-syke i karantene:

“If the federal government is truly serious about doing something with the AIDS virus, we need to take steps that would isolate the carriers of this plague.

It is difficult to understand the public policy towards AIDS. It is the first time in the history of civilization in which the carriers of a genuine plague have not been isolated from the general population, and in which this deadly disease for which there is no cure is being treated as a civil rights issue instead of the true health crisis it represents.”

Og homoseksuelle? De lever en “aberrant, unnatural, and sinful lifestyle”.

Huckabee dekker seg i dag bak at “man ikke visste”, og nekter å ta selvkritikk, og plutselig var det ikke så morsomt med bassgitar og Chuck Norris lenger kanskje?

Eller jo, bare han ikke blir valgt så er det jo morsomt som bare det.

Ganske morsomt er det også når de travle bloggerne hos Målmannen i dag går ut og spør hvorfor ingen i norge som vil si hele sannheten om Barack Obama. At han er muslim, og det har alle amerikanske medier allerede fortalt. Altså ifølge Målmennene da.

Jeg tror kanskje Målmennene bør utvide repertoaret av amerikanske medier en liten smule. Dette har ingen rot i virkligheten.

%d bloggers like this: