web analytics

Tag Archives: harald zvart

Bok og Film

Hjorthen ser film: Lange flate ballær 2 og litt til

Den første lange flate ballær-filmen er noe av det mest begredelige jeg har sett på år og dag, for lang, for flat, og ikke nok baller var dommen den gangen, så forventningene til årets oppfølger var ikke akkurat på bristepunktet. Kanskje var det nettopp derfor jeg kom ut fra kinosalen igjen og egentlig var ganske godt fornøyd?

Neida, vitsene ligger gjerne på Mot i Brøstet-nivå, og treffer langt i fra hele tiden, men allikevel er det en viss sjarm her som ihvertfall gikk meg hus forbi i den første filmen.

Harald Zvart har plukket opp et par triks i Hollywood, han kvier seg ikke det minste for å dynge på med litt sentimentalitet, og Don Johnson i viktig rolle er et scoop.

Ikke noen stor film selvfølgelig, men den lykkes ganske godt i å underholde sitt publikum. Der den første filmen forekommer meg å ha ligget på nivå med sagnomsuste Herfra til Haglemoen, ligger denne andre filmen mer på nivå med bra Olsenbanden. Ikke noe å kimse av det, norsk film trenger kassasuksesser, og buskiser som dette har jo ofte vært populært i folkedypet.

Men hvordan gikk det egentlig med filmatiseringen av Kjell Ola Dahls bok, seksognitti? Syslet ikke Zvart med planer om det en gang? Jeg synes han burde pusse støv av de planene før han eventuelt sender kællene fra Fredrikstad ut på tur igjen.

Langt større forventninger til Tim Burtons mørke versjon av Sweeney Todd, Demonbarbereren fra Fleet Street naturligvis, jeg mener, Burton, Johnny Depp, Alan “Snape” Rickman, Helena Bonham Carter, mord, kannibalisme, hevn, humor, kjærlighet og London. Hva mer kan man ønske seg?

Borat sier du?

Ja, men han er jo også med!

Forventningene blir innfridd og vel så det, til tross for at Johnny Depp neppe har noen stor karriere på Broadway foran seg. Han synger helt greit, men ikke så mye mer enn det. Men spille det kan han.

Historien er vel kjent for de fleste? Depps Sweeney Todd vender tilbake til London etter flere års straffarbeid for en forbrytelse han ikke hadde begått. Den onde dommer Turpin fikk ham dømt fordi han ville ha fatt i Todds kone, og når vanlig kurtise ikke fører frem tar han like godt og voldtar henne. Hun tar gift etterpå, og Todds barn har siden da blitt oppfostret av Turpin, ikke av noen form for godhet akkurat, men fordi han har tenkt å gifte seg med henne når hun bare blir gammel nok.

Det er duket for hevn altså, og mens han venter leier Todd seg et rom hos Mrs Lovett, som sliter med å skaffe kjøtt til paiene hun baker og selger på gateplan. Dette kan imidlertid Todd og hans trofaste barberkniver hjelpe til med…

Blodig og mørkt altså, men morsomt og flott. Selv om det altså er en musical.

Og til slutt: Spiderwick-krønikene, som er en film som beveger seg i samme landskap som Narnia og Harry Potter, men uten helt å nå helt opp til det nivået sånn kvalitetsmessig.

Det handler om familien som flytter fra byen ut til et gammelt hus på landet, der har det en gang bodd en fyr som forsket på “fairy” (Har vi egentlig noe godt ord på norsk?) altså, alvenes verden om du vil. Hobgobliner, alver og troll. Han forsvant en vakker dag, hans datter havnet på asylet, men det er lenge siden, og nå flytter noen fjerne slektninger inn. Snart viser det seg at huset har hemmeligheter, og hemmelige skapninger å by på.

Det er helt på det jevne, ikke dårlig, men litt for flatt, litt for lite engasjerende, litt for barnslig, og litt mye gjesp, dette har jeg da sett før-faktor. Kanskje morsomt for kidsa, men vi voksne barn kan heller så smått begynnne å glede oss til filmversjonen av Neil Gaimans Coraline?

%d bloggers like this: