web analytics

Tag Archives: kjole

Hummer og kanari

Se min kjole

dildoer

Det har vore ei absurd veke her i det oljedopa og sjølvtilfredse landet vårt. Måndag gjekk vi til vallokala og stemte på eit borgarleg alternativ som etter alt å døme vil gje oss ein regjering der Framstegspartiet vil vere ein av partnarane. Dette kjem til å endre Noreg for alltid, men det alle snakkar om er kjolen til Siv Jensen. Bortsett frå dei som meinar at vi for all del ikkje må snakke om kjolen til Siv Jensen då, for det var tross alt noko slikt som seksten prosent av folket som stemte på dei, og dei må vi ikkje gjere narr av, for då kan dei bli lei seg. Dessuten lærer det borna våre å mobbe, og er det noko vi ikkje vil ha her i landet er det born som mobbar. Og Mullah Krekar.

Men eg vil altså snakke om kjolen til Siv Jensen. Kjøpt på Brynsenteret på valdagen. Av det italienske merket Eroke, med ein veiledande pris på 1399 kroner. For same prisen kunne man fått ein fem-seks kjoler på Spar Kjøp inne i Førde, og hatt vekslepengar til overs til kaffe og wienerbrød på Olefine. Denne dama kan altså ende opp som finansminister, forstå det den som kan. Men la gå. 1399 kroner, om det nå var det ho betalte, er ikkje stort meir enn ti minuttar kommunikasjonsrådgjeving hos First House og Bjarne Håkon Hanssen, og det hadde neppe gjett like mykje bang for the bucks. Kanskje var det ikkje så dumt når det kjem til stykket. Kjolen ga Jensen og Frp eit tonn av omtale, og den har fått folk som ikkje har noko til overs for parti og partileiar til å føle seg pressa til å forsvare meiningsmotstandarars kjolevalg. Det er noko med det, når ein klarar å få Jan Thomas til å kritisere korleis ein ser ut, så har ein vunnet folket. Alle elskar ein underdog. Eg også.

Apropo underdog. Bård Tufte Johansen skreiv på Twitter at kjolen hadde eit mønster av hundepenisar. Erlend Loe kalla det for ein dildokjole, og han kan minne litt om ein dildo sjølv, så han burde vite kva han snakka om, men nei. Dei bommar båe to. Fleire seier at det er leppestiftar som prydar kjolen, men det er ikkje rett det heller. Kjolen er pynta med missilar. Raude og blanke dødbringande rakettar som peikar frå høgre mot venstre. Symbolikken er klar. Siv Jensen har blankpussa våpen retta inn mot den norske modellen. Ho har fingeren på avtrekkaren. Klar til å sende missilane sine rakt inn i hjartet av velferdsstaten. Venstrevridde journalistar. Kulturarbeidarar som aldri har gjort eit ærleg arbeidsslag. Brustadbuer, kommunistar, alenemødre, finnmarkingar, pakistanarar og bompengeforkjemparar, no skal dei endeleg blåsast til himmels. Etterpå skal sosialmottagarane settast til å rydde opp i ruinane. Det vil bli satt opp tribunar der dei eldre kan kose seg med eit glass vin og kanskje ein konjakk medan dei ser på ungdommen jobbe. Det kjem til å bli ein fest vi ikkje har sett maken til sidan maidagane i 1945.

Men lat ho no berre triumfera medan ho kan. Det blir nok ikkje så gale allikevel. Nokon gonger er ei kjole berre ei kjole. Og nokon gonger er ikkje ein sigerstale det den kan høyrast ut som. I Amerika har dei eit ordtak som seier at du kan putte leppestift på ein gris, men det blir allikevel aldri noko anna enn ein gris. Obama brukte det i ein tale i Virginia under valkampen i 2008, der han kritiserte sine motstandarar, John McCain og Sarah Palin for å pynte noko på sanninga. Du veit, sa han. Du kan pakke ein gamal fisk inn i eit stykke papir, kalle det for forandring, men etter åtte år kjem det til å stinke råten fisk allikevel. McCain og Palin freista å slå tilbake med å hevde at Obama med det meinte å seie at Palin var ein gris med leppestift sidan Palin tidligare hadde dratt ein vits der ho forklarte at skilnaden på ein hockeymamma og ein pitbull var leppestiften, men det hadde ikkje noko større effekt. Dei tapte valet allikevel. Slik Framstegspartiet på ein måte tapte valet i 2013. Dei mista over 150 000 velgarar frå forrige stortingsval. Framstegspartiet kjem ikkje til å endre Noreg på langt nær så mykje som dei sjølv skulle ønskje. Monge kjem til å bli veldig veldig skuffa. Valet i 2013 kjem først og fremst til å endre Framstegspartiet sjølv. Framtida deira er uviss. For Siv Jensen kan det vere starten på slutten. Du kan trekke på ein valtapar ein leppestiftkjole, men når det kjem til stykket er ho fortsatt ein valtapar.

Nokon gonger er ein sigar berre ein sigar sa Sigmund Freud. Han døde av strupekreft. Andre gonger er ein siger eigentleg eit nederlag. Ein gong skal nok vi som ikkje likar Frp noko særleg seie morna til Siv. Vi kjem ikkje til å vere særleg audmjuke vi heller.

Hummer og kanari

Se min kjole… eller mine røde bukser?

summerlove
Creative Commons License photo credit: reebs*

Det er sommer, selv her i Høljebyen, og det er alt for varmt til å bevege seg. Hvis man da ikke tar turen inn til Lyskrysset da. Riktignok er det alltid varmere der, og mye mindre vind, men de har kvadratmeter på kvadrat meter med kjøpesentere, og der er det alltid svalt og fint. Akkurat passe temperatur. Så i går var det akkurat det vi gjorde. Jeg fordi jeg ville på Coop Extra og se om de hadde noe gøy fisk i fiskedisken, Flopsy ville visst inn fordi det var på tide å bruke årets tohundrelapp på klær og accesoir.

Flopsy er ikke så beinhard på shoppingen, vi er i grunnen ganske enig i den filosofien. Skal du ha noe så kjøp det, og gå nå for Guds skyld ikke rundt i alle butikkene i byen for å se om de har noe bedre andre steder, bare for å ende opp i den butikken du startet i seks timer tidligere for å kjøpe den første buksa du prøvde og egentlig syntes var ganske ålreit. Kjapt inn, og kjapt ut igjen, sikkerhet først slik at ingen blir skadd, og vi tar ingen fanger.

Problemet er at Flopsy, selv om hun synes shopping er kjedelig, også har vanskeligheter med å bestemme seg.

Dermed må jeg være med som konsulent, henge med hodet inne i prøverommet, og generelt ta på meg jobben som homsepatrulje. Uten sauna, gloryhole og risikoen for å pådra seg lumske kjønnssykdommer, men med andre risikoer innebygd. Det gjelder å være på alerten. Ikke la fristelsen til å levere morsomme kommentarer på løpende bånd ta overhånd.

Ja…morsomme skulle vel vært rammet inn av et par sånne: ” ” tenker jeg.

Som f.eks når Flopsy holder opp en shorts i grelle farger og rutemønster og vil ha min mening, da er det ikke smart å replisere at den nok er fin hvis du ønsker å se ut som en tysk bussturist. Sånne kommentarer vil få konsekvenser.

Men man lærer heldigvis av sine feil, og snart er atter freden gjenopprettet og vi kan fortsette jakten på sommerantrekk.

Når det er varmt i været så tenker jeg at kanskje det kunne være luftig og ledig med en kjole, ja…ikke minst tenker jeg jo på hvor praktisk det hadde vært, særlig på sånne dager som er så varme at man helst ikke vil bruke undertøy en gang. Mye tid spart der. Men sånt kan jeg jo ikke si, så jeg prøver heller å fokusere på plaggets andre kvaliteter. Dette gjentar seg forøvrig hver sommer.

Men Flopsy får seg altså ikke til verken å kjøpe eller gå med kjole. Av og til får jeg henne aller nådigst til å prøve en kjole, men det blir aldri noe mer enn det.

– Jeg kan ikke gå med kjole

– Kan du vel!

– Syns jeg ser det!

– Jammen tenk så luftig og deilig da!

– Ja, jeg sier ikke at kjole ikke er praktisk eller fint, men jeg kan ikke gå med kjole.

Jeg tror det skyldes en eller annen vrangforestilling om tjukke legger eller noe sånt. Uansett så skylder jeg på patriarkatet. Nå er det selvfølgelig helt greit at man ikke vil gå med kjole, men om man ikke vil gå med kjole fordi man har en eller annen forestilling om at man må være så og så feminin, ha så og så tynne legger, eller hva man nå innbiller seg at patriarkatet krever, ja så er det dumt. Ihvertfall så lenge det hindrer patriarken i å få sine bedre 40 prosent i romantisk sommerlig kjole. Uten noe under.

Nå vel, hun prøver i det minste en kjole da. Mest for min skyld antar jeg. Hun ER jo god på bunnen.

– Se, den var jo kjempefin!

– Phhh…se på den magen da, jeg ser jo ut som om jeg er gravid!

Noe som slettes ikke er sant i det hele tatt, og om det hadde vært sant så er det ingen som hadde sett det uansett med den utringningen og de lekre hyllene. Men det er ikke hjelp i. Jeg må pent gå og henge kjolen tilbake på plass.

– Frank sier at du godt kan gå i kjole, sier jeg.

– Sier hun det?

– Javisst, Frank sier at du kan gå i akkurat det du har lyst til å gå i hun.

– Jammen jeg har ikke lyst til å gå i kjole!

Og da er det liksom ikke mer jeg kan si. Men jeg skylder på patriarkatet uansett.

Nåvel, siden det ikke blir kjole så må vi finne noe annet. På stativet ved siden av kjolestativet henger det røde bukser.

– Se her, røde bukser!

– Hmmm…de var ganske kule, men kan jeg gå med sånne da?

– Røde bukser er inn nå, ihvertfall sa de det på Rachael Ray i går.

– Gjorde de det?

– Javisst, men Rachael Ray sa at hun selv kunne ikke gå med røde bukser, for hun hadde så stor rumpe slik at det ble akkurat som en stor blink om hun skulle komme vrikkende nedover gata i slike.

– Hmmm…jeg har ikke så stor rumpe egentlig. Kanskje jeg skulle prøve et par?

Og det skulle hun, sammen med et par hvite topper. En som jeg syntes var fin, men som Flopsy syntes var for gjennomsiktig, og en som vi begge syntes var fin. Det ble selvfølgelig den siste. Men Flopsy var skeptisk til de røde buksene. Det var noe med fasongen. De var visst litt for trange her, og litt for vide der, men ellers ganske fine på da. De fikk henge på armen en stund.

– Jeg kan jo bruke belte på dem da, de var jo ganske fine?

– Ja, jeg syntes du var red hot!

– Men kan jeg gå med røde bukser da?

Og jeg forsikrer henne om at det er helt ålreit å gå med røde bukser, så sant du ikke er Rachael Ray, eller skal ut og danse med okser. Men Flopsy er fortsatt i tvil.

– Men kan jeg gå med røde bukser da?

– Hvorfor skulle du ikke kunne det?

– Nja….jeg vet ikke…

– Er du redd for at folk skal synes du er rar?

– …kanskje litt?

– Pleier du å reagere når du ser folk med røde bukser?

– Nei…

– Er du ikke medlem i “Le av røde bukser-klubben”, som pleier å samles på lørdag formiddag på Aroma Kafe for å sitte ved vinduet og se ned på alle som går forbi på gaten nedenfor, og le av dem som måtte ha røde bukser?

– Nei…

– Du visste kanskje ikke om den klubben en gang?

– Du er dum du!

– Ja, men jeg har ikke røde bukser!

– Jeg kjøper dem og skylder på deg, at det var du som lurte meg til å kjøpe dem!

Og det gjorde hun. Nå gjenstår det bare å se om hun kommer til å bruke dem.

Men det var som pokker med den kjolen altså, kan ikke dere snakke til henne?

%d bloggers like this: