web analytics

Tag Archives: SV.

Hummer og kanari

Syriatesten

Syrian boys, whose family fled their home in Idlib, walk to their tent, at a camp for displaced Syrians, in the village of Atmeh, Syria, Monday, Dec. 10, 2012
Syrian boys, whose family fled their home in Idlib, walk to their tent, at a camp for displaced Syrians, in the village of Atmeh, Syria, Monday, Dec. 10, 2012

Det har vore ei hektisk veke. Partia våre har samla seg for å bli einige om kva vi skal gjere med appellen frå FNs høgkommissær for flyktningar om å ta i mot fleire hjelpetrengande frå Syria. Det vart sjølvsagt eit sirkus. Framstegspartiet forlét forhandlingane før dei var komne skikkeleg i gang. Dei vil nemleg ikkje ta i mot ein einaste ein. SV heldt ut ei stund til, før dei også kasta korta. Dei vil ha inn mange, og det fort, men skjønte vel at dei ikkje kom til å få særleg gjennomslag.

Dei andre partia heldt ut. Jonas Gahr Støre kom rett frå Arbeidarpartiet sitt landsmøte med eit vedtak i ryggen om 10.000 syrarar over to år. Det skulle ein tru var grei skuring, all den tid det såg ut til å vere fleirtal på Stortinget for å ta imot nettopp det talet. Likevel klarte tåkefyrsten frå verste vestkant å forhandle talet ned til 8000 over tre år. Lat oss håpe det ordnar seg med politikken for Støre framover, nokon karriere som bilseljar har han nok ikkje å falle tilbake på.

Sjølvsagt er det Per Sandberg og Framstegspartiet som lagar mest moro for pengane. Før helga gjekk dei frå dissens i regjeringa, til kabinettspørsmål, og over til eit krav om folkeavstemming for å avgjere syriaflyktninganes skjebne. Dette gjorde dei i ein slik fart, at om dei held dette tempoet framover, har vi vore gjennom både riksrett og nyval innan helga er omme, og litt ute i neste veke er truleg statskuppet gjennomført, monarkiet avskaffa og Carl I. Hagen innsett som president. Her blir det liv (rai rai). Men eigentleg var det jo berre Sandberg som snakka før andre hadde tenkt for han. Som vanleg.

Sandberg raste også mot eit «vaffelmøte» mellom Høgres Trond Helleland og den mislykka bilseljaren Jonas Gahr Støre. Her skal dei ha snikra saman Syria-avtalen medan dei åt vaflar og såg Noreg og Sverige spele fotball. – Å invitere folk på vaflar, og så lage vaflar på pulver, det er dårleg handverk. Når ein skal lage vaffelrøre, så må ein gjere det frå botnen av. Og når du nyttar pulver for å lage vaflar, så er det fordi du har hastverk. Hastverk kombinert med dårleg handverk gir dårleg resultat, seier Per Sandberg til VG. Han gløymde å nemne at det er vanskeleg å lage vaflar utan å knuse nokre egg. Harmen over dei dårlege vaflane var stor, og vaflar er då også det einaste fagområdet der eg finn det verdt å høyre på Sandbergs refleksjonar. Er det noko han kan, er det vaflar. Vaflar og akevitt. Der er han god.

Frp har vore sure og sinte, slamra med dører og styra på, men særleg konstruktive har dei ikkje vore. Vi har fått det diffuse «hjelpe dei der dei er»-mantraet, men dei har ikkje følgt det opp med konkrete tal. Hadde dei banke friske milliardar i bordet hadde det vore lettare å ta dei på alvor. Slik dei har heldt på blir det berre til at dei forsterkar inntrykket av at dei som vil hjelpe dei der dei er, helst ikkje vil hjelpe nokon, nokon plass. Dei har ikkje passert syriatesten. Men sutringa går kanskje heim hos grunnfjellet.

Det er ikkje berre politikarane som har hatt ei travel veke. På internett har Norges tapre tekstkrigarar verkeleg fått opp dampen. Landets siste skanse mot den muslimske invasjonen meiner det no er på tide å ta til våpen. At landssvikarane i Arbeidarpartiet må stillast for retten. Dei ville ikkje ha kjøpt ein bruktbil av Støre, men meiner at han burde ha vore skoten. Massemordaren frå Utøya og regjeringskvartalet var ein varslar, synd han ikkje fekk tatt Brundtland i staden for alle ungdommane. Men heldigvis var visst halvparten av ungdommane muslimar. Både på Facebook og Twitter finst det folk som samlar desse kommentarane, til glede for PST og alle oss andre som likar å bli skremde skikkeleg før vi skal legge oss om kvelden. Eg les til auget blir stort og vått, og det er to ting som slår meg.

Det eine er at fleirtalet av dei tapre tekstkrigarane har ein temmeleg slapp omgang med det norske språket. Det andre er at det er påfallande få av dei som skriv på nynorsk. Kan nynorsken vere ei vaksine mot ekstremisme? Eller er det berre slik at nynorskbrukarar flest er for opptatt med å skrive kronikkar mot kommunesamanslåing til å bry seg med innvandring?

Det forklarer uansett kvifor bystyret vårt denne veka fekk lov til å seie «ja» til syriske flyktningar, tilsynelatande utan at nokon vart truga på livet. Det kan vi kanskje vere litt stolte av? Vi har passert syriatesten. Velkomne skal dei vere.

Hummer og kanari

Anonym førstekandidat

Jeg klarer aldri å huske hva førstekandidaten til SV her Sogn og Fjordane heter for noe. Det kan være fordi hun er ganske anonym, og lite i media i hvertfall her ute i Høljebyen.

image

Men det kan også være fordi SV i Sogn og Fjordane visstnok fortsatt heter Sosialistisk Folkeparti?

Hummer og kanari

Kvekk!

På landsmøtet til Frp i helgen hevdet den alltid velartikulerte, balanserte og rolige stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde at innvandrergutter var mer hissige enn norske gutter. Carl I. Hagen var enig i dette. Han kunne ikke vise til noen dokumentasjon, men baserte det på generell avislesning. Kanskje hadde Tybring-Gjedde og Hagen lest Akhtar Chaudrys småhissige utspill på fredagen, der SV-mannen tok til orde for å ta bilen fra fedre som ikke betaler barnebidrag. Utspillet druknet litt i alle gullkornene fra Frp-festen, men her på Hjorthebloggen føler vi at dette utspillet bør utdypes noe. Vi bestemte oss for å ta en prat med Chaudry.

Rrrrriingg – Rrrrrriingg

– Kvekk?

– Hallo?

– Kvekk kvekk!

– Hallo, er det hos Akhtar Chaudry?

– Kvakk Kvekk!

– Akhtar?

– Kvakkhtar!

– Hva er dette for slags kaudervelsk, snakker jeg med Chaudry?

– Hallo?

– Hallo ja, endelig, er det Akhtar Chaudry?

– Nei, dette er Jens Stoltenberg. Beklager, men anda som akkurat har flyttet inn her tok visst telefonen.

– Så det var ikke Akhtar altså?

– Nei, jeg tror ikke han hadde klart å svare i min telefon gitt. Har du noe forslag til hva anda mi kan hete forresten?

– Beklager, men jeg foreslår at du setter  ned et utvalg. Eventuelt overlater avgjørelsen til Schjøtt Pedersen. Men nå var det altså Akhtar Chaudry jeg ville snakke med denne gangen Jens, så vi får snakkes en annen gang.

– Greit Hjorthen, bare hyggelig. Vi snakkes!

Rrrrriingg – Rrrrrriingg  – Rrrrriingg – Rrrrrriingg – Rrrrriingg – Rrrrrriingg – Rrrrriingg – Rrrrrriingg

– Hallo det er Chaudry her.

– Akhtar Chaudry! Hei, det er Hjorthen her du.

– Ahh! Gamle revolusjonære luremus! Hyggelig!

– Det vil jo vise seg. Jeg ringer fordi jeg leste utspillet ditt i Dagbladet om å ta bilen fra fedre som ikke betaler barnebidrag, og jeg syntes det trengte en viss utdypning.

– Utdypning ja, det kan du ta deg faen på!

– Altså, du sier til Dagbladet at mange fedre unndrar seg barnebidrag gjennom å jobbe svart, og registrere hus og bil på andre folk?

– Ja…

– Og for å løse dette så vil du nekte fedre med bidragsgjeld å registrere bil, så fremt de ikke har en nedbetalingsavtale på plass?

– Genialt, ikke sant?

– Veldig. Men er det ikke et lite hull i logikken her? For å bøte på problemet med at fæle fedre registerer bilen sin på andre enn seg selv, så vil du nekte dem å registrere bilen, slik at de blir nødt til å registrere den på noen andre?

– Nå var du smart. Nå var du jævlig smart!

– Det var Martin Schancke som sa det, og han representerte vel et parti der man ikke er så hissige. Du må vel innrømme at dette ikke henger helt på greip?

– Slik det fremstår i Dagbladet ser det unektelig litt merkelig ut, men hvis han derre Rasch i Dagbladet hadde brydd seg med å notere ned alt jeg sa, så ville du sett logikken med en gang her Hjorthen. Jeg er da ikke helt idiot.

– Ikke?

– Langt i fra. I tillegg til å nekte fedrene med bidragsgjeld å registrere bilen, så må vi passe på at de ikke har noen de kan registrere bilen på.

– Jaha?

– Ja, her må det kraftig lut til. Det må bli slutt på å sy puter under armene på fedrene. Vi i SV, eller i hvert fall jeg da, vil gå inn for at fedre med bidragsgjeld nektes å skaffe seg ny partner. De skal ikke få gifte seg, eller inngå samboerskap.

– Du synes ikke det er noe drastisk?

– Nei, drastisk ville være tvangssterilisering, hvilket også er en besnærende tanke jeg slett ikke vil utelukke…

– Men det vil fortsatt være mulig å registrere bilen på f, eks foreldre?

– Nei, i tilfeller der fedre har en bidragsgjeld som er over 1 g, vil staten gå inn og tvangsoppløse familier. Det vil si at vi rett og slett tar fra fedrene retten til å ha foreldre. Så kan de se hvordan det er. Foreldrene, eller skulle jeg si eks-foreldrene, vil da måtte dokumentere at de skal bruke eventuelle biler de registrerer selv. Det vil ikke være anledning til å registrere mer enn en bil, forutsatt at man har behov for den. Behovet må selvfølgelig dokumenteres.

– Litt drastisk?

– Nei, drastisk ville være å opprette arbeidsleire for disse utskuddene. Hvilket vi heller ikke vil utelukke. Nå som Jens har klart å strupe asylsøkerstrømmen litt, så er det flere ledige plasser her og der. Dette vil jo også kunne skape arbeidsplasser i distriktene, noen må jo passe på disse folka.

– Du vil altså opprette et slags Gulag light for fedre med bidragsvedring?

– Nei, ikke light. Det er ingenting light med meg. Se på meg da! Jeg vil gå all the way, men jeg må jo moderere meg litt når jeg snakker med VG.

– Greit. Men da har vi jo fått oppklart og utdypet dette forslaget. Tror du dette er egnet til å skaffe stemmer til SV i kommunevalget Chaudry?

– Helt klart Hjorthen, landet er fullt av forsmådde mødre som ikke har noe annet på hjernen enn hvordan de skal få eks-partneren til å blø. Nå kommer de til å strømme til SV!

– Men alle disse hevngjerrige partnerene har jo da eks-partnere som overhodet ikke vil se seg tjent med å stemme SV. Du tror ikke dette vil gå sånn omtrent opp i opp?

– …..

– Akhtar? Er du der?

– …..

– Chaudry?

– Kvekk. Kvekk. Kvekk.

Hummer og kanari

Festsalen?!?!

Lokalt eksemplar av arten SVer på vei til å bli kastet av taburetten

Billettluka en onsdag kveld, en mann som ser lettere forvirret ut kommer bort for å spørre om noe:

– Jeg skulle vært på et møte her i Samfunnshuset jeg… SVs årsmøte, hvor er det de holder til?

– Å, de finner du i festsalen. Inn der og til høyre.

– Festsalen?!?

– Javisst.

– Den store?!?!

– Jepp, stort parti vet du.

– Ja…det var det en gang.

– Mye store egoer da i hvert fall?

– Ja… festsalen altså.

Han ristet på hodet mens han gikk.

Hummer og kanari

To Volda and back again

volda

Torsdag den tredje desember klokka 09.00 startet min første eksamen på høyskolenivå. I Volda. Greit nok det, utfordringen var at jeg skulle jobbe på kinoen onsdag kveld, så for å få den kabalen til å gå opp så ble løsningen å kjøre opp etter jobben, sove noen timer i bilen, karre seg inn på eksamen, levere en besvarelse som forhåpentligvis var god nok til å unngå stryk, og så kjøre hjem igjen. Alt var taima og tilrettelagt, ferdig på jobb klokka 23.00 ga en lomme på tre timer for å komme seg til det kritiske punkt: Fergen mellom Anda og Lote klokka 02.05. Den måtte jeg rekke, ellers var jeg i trøbbel.

Og tre timer på en tur som skal ta ca to burde holde selv om jeg aldri hadde kjørt den strekningen før.

Jeg la i vei, optimistisk og ved godt mot. Glitter and Doom var innkjøpt for anledningen, det finnes verre ting enn å suse langs landeveiene i Nordfjord en månelys desembernatt på bart føre, med Tom Waits på stereoen tenkte jeg. Det holdt stikk helt til jeg tok av fra Rv5.

Jeg pleier ikke å være av dem som klager på veistandarden i Sogn og Fjordane. Jeg er telemarking, og synes standarden generelt er verre i Telemark. Men jeg må innrømme at strekningen mellom Storebru og Hyen satte meg på harde prøver. Særlig med tanke på at veien slettes ikke var bar, men tvert i mot ganske glatt på enkelte steder. Vei og vei forresten, jeg synes det er å strekke det litt langt. Mellom Storebru og Hyen er det ikke noen vei, det er en jævla krøttersti, og etterhvert som jeg snirklet meg avgårde langs Eimhjellevatnet og hva pokker de heter alle de gudsforlatte stedene langs den strekningen så ble jeg bare mer og mer provosert. Og sint. I Norge, verdens rikeste land, i 2009. Ikke bare det, det er DESEMBER 2009, og altså snart 2010. Det skulle ikke være nødvendig for norske folk i hus og hytter å måtte sette livet på spill på denne måten. Helvete, i stedet for å sy puter under armene på trygdemisbrukere og lykkejegere fra Langtvekkistan kunne vi vel brukt noen kroner på å legge varmekabler langs veinettet? Eller hvorfor ikke legge hele skiten i tunnell? Pengene fins der, det handler bare om å bruke dem riktig, og de jævlene på tinget har vel aldri kjørt i noen anne vei enn Trondheimsveien? Dette landet er så forbanna vanstyrt at det halve kunne vært nok. Greit nok at jeg var på vei for å ta eksamen i oversiktshistorie 1870-2000, men det hadde jo vært kjekt om veiene hadde vært vedlikeholdt litt i denne perioden. Jævlafaensdrit. Innen jeg var kommet til Hyen så var jeg bare SÅ klar for å stemme på Frp ved neste anledning.

Fra Hyen til Sandane, og fra Sandane ut til ferjekaia in the middle of føkking nowhere, da hadde jeg kjørt i drøyt to timer, og jeg hadde ikke sett en eneste bil siden jeg kjørte ut fra Høljebyen. Jeg rakk ferga med god margin, og bestemte meg for å bruke mine tre kvarter på Anda til å gjøre mitt fornødne på fergekaiens godt oppvarmede toalett. På toalettveggen var det skrevet med svart tusj.

Her pulte Martin, Marcus, og det var godt.

Ved siden av skriften var det noen brune flekker, og under skriften hadde noen tilføyd med blå kulepenn: Tørket han pikken sin her, med pil opp til de brune flekkene. Over skriften, også dette med blå kulepenn, så noen det som nødvendig å erklære at fitte var bedre.

På den andre veggen slo noen fast at det var helt greit å pule negerhorer, billig var det også, mens en mann tilbød meg å ligge med kona hans. Hun var drøyt femti år, og hvis jeg  hadde en deilig kukk så kunne jeg få lov til både det ene og det andre. Forutsatt at han fikk se på da. Jeg syntes jo det var et godt tilbud, men glemte dessverre å notere ned telefonnummeret. I tillegg så var det en bifil mann som var interessert i par for diskret sex. Send mail til bitreffen@hotmail.com.

Jeg var imponert over mangfoldet, vi snakker altså om et toalett på en fergekai midt i ingenmannsland her, men det var litt skremmende også. Dette er altså resultatet når Senterpartiet får styre distrikts og landbrukspolitikken. Dette holder ikke. Tenk om noen barn kommer inn og får se skriften på veggen? Hva vil de tro? Er det rart de flytter til Oslo? Her gjelder det å få bredbånd til bygdene fortere enn svint, og gjerne telefon og farge-tv i samme slengen. Hvis ikke får sistemann som drar fra fylket ta med seg runkekluten og slukke lyset etter seg.

Nåvel, som nyfrelst Frp-velger i rettferdig harme over rikets tilstand fortsatte jeg på ferden mot Volda. Neste ferge rakk jeg med knappest mulig margin, utrolig nok fant jeg Høgskulen på første forsøk, rakk å obeservere en rev som skremte opp en flokk med ender, før jeg fant en parkeringsplass foran en Kiwi-butikk, der jeg pakket meg inn i en dyne i kamp mot minusgradene. Jeg fikk vel sove i drøyt tre timer før det var på tide å komme seg opp igjen.

Riktig bygg ble lokalisert, proviant innkjøpt, og 08.45 satt jeg klar i en kjølig gymsal, rolig påventende sannhetens time.

Eksamensoppgavene ble utlevert på minuttet 09.00, og jeg byttet sporenstreks parti. Ja til SV-skolen, vekk med karakterer, vekk med eksamener. Kommer ikke noe godt ut av den måten å vurdere folk på. Skal fire timer i en kald gymsal være med å avgjøre hvor mye jeg kan? Hvor mye jeg er verdt som menneske? Hvor mye jeg skal ha i lønn? Jeg tror ikke det. Eksamen er noe herk som klassesamfunnet har funnet opp for å holde arbeiderene nede, og jeg finner meg ikke i det. Dette må ta en slutt. Nå.

Mulig jeg hadde likt konseptet noe bedre om jeg bare hadde åpnet pensumbøkene i forkant av eksamen?

Jaja, utfallet av eksamen tar det vel noen uker før jeg får vite, skal jeg gjette, så gjetter jeg på at jeg består, om ikke akkurat med glans, så i hvert fall godt nok til å havne et eller annet sted midt på treet. Vi får se.

Men jeg gikk altså inn i gymsalen som Frp-velger, og kom ut igjen som SV-mann. Jeg tok ikke sjansen på å kjøre Hyen-Storebru hjem igjen.

Page 1 of 512345
%d bloggers like this: