Tenk deg at du lærer å bygge et hus - ikke ved å lære hvordan man slår en nagel, men ved å studere et ferdig hus, forstå hvorfor veggen er plassert der, hvilke bjelker som bærer vekten, og hvorfor vinduene er plassert slik. Det er nettopp det vibe coding gjør i undervisning i programvarearkitektur. I stedet for å starte med syntaks og løkker, starter studentene med å se på kode som AI har skrevet. De blir ikke bedt om å skrive kode. De blir bedt om å forstå den.
Hva er vibe coding, egentlig?
Dette er ikke bare en pedagogisk gimmick. Det er en respons på et alvorlig problem: 68,7 % av lærere i datavitenskap rapporterer at studentene har ujevne, uforutsigbare koderesultater som gjør samarbeid vanskelig. I tillegg viser en IEEE-studie fra september 2024 at studentprosjekter har 27,3 % mer teknisk gjeld enn de hadde for fem år siden. Årsaken? De lærer å skrive kode før de lærer hvorfor den skal skrives på en bestemt måte.
Vibe coding løser dette ved å gjøre inspeksjon til grunnleggende ferdighet. Studentene får ikke tilgang til redigeringsverktøy før de har forstått hvert komponent i AI-generert kode. De må kunne forklare: Hvorfor brukes denne databasen? Hvorfor er API-ene bygget slik? Hvorfor er denne arkitekturen bedre enn en annen? Bare da kan de endre noe.
Hvordan fungerer det i praksis?
En typisk time i en vibe coding-klasse ser slik ut: Læreren starter med å vise en enkel webapplikasjon - kanskje en nettside for å bestille kaffe - generert av AI. Ikke en demo. Ikke en øvelse. En virkelig applikasjon med MVC-arkitektur, REST-API, og databaseforbindelse. Studentene får ikke kode. De får spørsmål:
- Hvorfor er frontend separat fra backend?
- Hvorfor brukes Next.js og ikke React bare?
- Hva skjer hvis brukeren sender 1000 forespørsler samtidig?
- Hvordan håndteres sikkerhet i denne strukturen?
De bruker verktøy som Google AI Studio, Replit eller Vibecode, som viser kode i sanntid mens de peker på deler av grensesnittet. I Vibecode finnes en funksjon kalt "Pinch to Build" - du trykker og holder to fingre på skjermen, og ser hvordan koden endrer seg når du endrer et element. Det er som å ta en motor fra motorhuset og se hvordan hver del virker mens du snur på den.
Men det viktigste er ikke verktøyet. Det er regelen: Verifiser før du tillit. Studentene må svare på minst fem spørsmål om hvert arkitektonisk valg før de kan endre én linje kode. De må skrive det ned. De må forklare det i egne ord. Hvis de ikke kan, går de tilbake. Ingen kode før forståelse.
Hva sier forskningen?
Resultatene er overraskende. En studie fra University of Washington i august 2024 viste at studentene som brukte vibe coding forsto arkitektoniske mønstre 42 % raskere enn de som lærte tradisjonelt. De kunne bygge en fungerende applikasjon med riktig arkitektur på tre timer - i stedet for 14 timer som tidligere.
Men det er ikke bare raskere. Det er dypere. I et pilotprosjekt ved University of California, Berkeley, fikk studentene som fulgte Verifiser før du tillit-prinsippet 78 % forståelse av arkitektur etter en måned. De som ikke gjorde det, fikk bare 32 %. Det er ikke en liten forskjell. Det er en kløft mellom å kunne skrive kode og å forstå hvorfor den eksisterer.
Det er også bedre for lærerne. Professor Mark Thompson fra University of Texas sa i november 2024: "Jeg måtte slutte å være lærer og bli inspektør. Jeg måtte lære å stille spørsmål, ikke gi svar." Det er en stor endring. Læreren blir ikke lageren av kunnskap. Han blir veilederen av forståelse.
Hva er utfordringene?
Det er ikke alle som er overbevist. En rapport fra IEEE SIGCSE i mai 2024 viste at 57 % av studentene utvikler "prompt-avhengighet". De lærer å skrive gode forespørsler - "lag en e-handelsløsning med betaling og brukerinnlogging" - men ikke å forstå hvordan den virker. De tror at AI er en magisk boks. Og det er farlig.
En høyskole i Ohio måtte stoppe piloten sin i september 2024. 61 % av studentene kunne ikke forklare en enkel arkitektonisk beslutning uten AI. De hadde ikke lært å tenke. De hadde lært å be om.
Det er også et problem med kvaliteten på AI-koden. AI-modeller kan generere ulike arkitekturer for samme forespørsel. En gang bruker de en monolitisk arkitektur. Neste gang bruker de mikrotjenester. Hva skal studenten tro? Det kalles "arkitektonisk driften" - og det er en reell risiko. Google har allerede startet arbeid med en "Architecture Lens"-funksjon som automatisk markerer og forklarer arkitektoniske valg i generert kode. Det er et viktig skritt.
OG det er ikke egnet for alt. Vibe coding fungerer utmerket for webarkitektur - Next.js, React, Node.js, API-er. Men for å lære hvordan en operativsystemkjerne fungerer, eller hvordan du kontrollerer minne i C, trenger du tradisjonell undervisning. Du må lære å skrive kode før du kan forstå hvordan maskinvaren virker.
Hvordan starter du med vibe coding?
Hvis du er lærer, her er hva du trenger:
- Verktøy: Bruk Google AI Studio (gratis for utdanning) eller Replit Edu ($15/student/år). Vibecode for Education er $20/student/år og har bedre inspeksjonsverktøy.
- Utdanning: Du må ta en 40-timers kurs i vibe coding-instruksjon. Ikke bare lære verktøyet. Lære hvordan du stiller spørsmål. Lære hvordan du vurderer forståelse.
- Struktur: Lag en inspeksjonsprotokoll. Hvert AI-generert prosjekt må følge fem trinn: 1) Se, 2) Spør, 3) Skriv ned forklaringen, 4) Sammenlign med alternativer, 5) Godkjenn før du endrer.
- Assessering: Ikke vurder kode. Vurder forklaringer. Spør: "Hvorfor valgte du dette?" Ikke: "Har du fullført oppgaven?"
Hvis du er student, prøv dette: Når AI lager kode for deg, still ikke spørsmålet "Hvordan gjør jeg dette?" Still spørsmålet: "Hvorfor gjør den det slik?" Skriv det ned. Forsøk å forklare det til noen som ikke forstår programmering. Hvis du kan gjøre det, har du forstått det.
Hvorfor er dette viktig nå?
Det er ikke bare om undervisning. Det er om arbeidslivet. LinkedIns arbeidsmarkedsrapport fra Q4 2024 viser en 210 % økning i stillingsannonser som krever "erfaring med AI-assistert utvikling og kodeinspeksjon". Amazon har lagt inn vibe coding i 100 % av sin onboarding for nye utviklere. Gartner sier at 80 % av innledende datavitenskapskurser vil bruke denne metoden i 2026.
Det er ikke lenger om å kunne kode. Det er om å kunne forstå kode. Og det er det vibe coding lærer deg å gjøre.
Hvordan skiller det seg fra tradisjonell undervisning?
Tradisjonell undervisning: Du lærer å skrive en løkke før du vet hva en applikasjon er. Du lærer å bruke en database før du vet hvorfor du trenger den. Du lærer syntaks før du forstår formål.
Vibe coding: Du ser en applikasjon som virker. Du ser hvordan den er bygget. Du ser hva som skjer når du endrer noe. Du lærer formål før du lærer verktøy.
Det er som å lære å sy - ikke ved å øve på å stikke nålen gjennom tygget, men ved å studere et ferdig klær, og spørre: Hvorfor er sømmene her? Hvorfor er stoffet valgt slik? Hvorfor er det så mye plass her?
Det er ikke bare bedre. Det er mer menneskelig. Fordi vi ikke lærer gjennom gjentakelse. Vi lærer gjennom forståelse.
Hva kommer neste?
Microsoft og Vibecode har nettopp slått sammen for å integrere kodeinspeksjon i GitHub Classroom. Google jobber med sanntidsarkitekturfeedback - der AI forklarer valg mens du ser dem. ACM forventer at vibe coding blir standard første metode for å lære programmering før 2027.
Det betyr ikke at tradisjonell undervisning forsvinner. Den blir bare flyttet. Den blir forbeholdt de som trenger å forstå maskinvare, operativsystemer, eller lavnivå-arkitektur. For de fleste - de som skal bygge nettsteder, apper, tjenester, systemer - vil vibe coding være den første, og viktigste, måten å lære på.
Det er ikke en teknologi. Det er en tenkemåte. Og den endrer alt.
Post Comments (8)
AI skriver kode og vi skal bare sitte og lese? Hva med når AI begynner å skrive eksamensoppgaver også? Neste steg er at lærere blir erstattet av chatbots som sjekker om du forstår kode som en AI skrev. De vil ikke at du skal kode. De vil at du skal tenke som en maskin. Det er ikke læring. Det er overgivelse.
Denne metoden er i grunn en form for pedagogisk reduksjonisme. Ved å unnlate å lære syntaks og grunnleggende programmeringsprinsipper, skaper man en generasjon som ikke forstår hvordan maskinvare eller kompilatorer fungerer. Arkitektur er ikke noe man lærer ved å se på ferdige systemer; det er noe man forstår gjennom gjentatt feil og korrigering. Denne tilnærmingen er en fare for kvaliteten i fremtidig programvareutvikling.
Det er helt galen hvordan folk ikke ser dette! Vibe coding er det beste som har skjedd i programmering siden HTML. Jeg så en student i går forklare en REST-API som om den var en kaffemaskin - og det var nøyaktig riktig! 😎 Når du lærer formål før verktøy, så blir du ikke bare god. Du blir smart. Det er ikke bare en metode, det er en kulturkamp mot den gamle skolen som lærte oss å skrive kode uten å forstå hvorfor vi gjorde det. Endelig!
jeg tror det er veldig kult at de lar studentane sjå koden før dei skriv den, men eg er litt usikker på om alle klarer å forstå det. eg prøvde å forklare ein node.js-app til vennen min som ikkje skjønna noko, og eg måtte bruke kaffe og kake som metaphorer… men ho forstod! 😅 kanskje det er meir om å finne riktig måte å forklare på enn å endre metoden?
Her i Norge har vi en tradisjon med å lære gjennom gjentakelse - men dette er endringen vi trenger. Jeg har jobbet med unge utviklere i 15 år, og det som skaper mest forståelse er ikke når de skriver 100 linjer kode, men når de kan forklare hvorfor én linje er der. Vibe coding gir dem språket til å snakke om teknologi. Ikke bare kode. Språk. Forståelse. Det er det vi egentlig skal lære.
Det er så kult at vi endelig begynner å tenke på programmering som en form for lesing, ikke bare skriving. Det er som når du leser en bok før du skriver en - du forstår struktur, stemning, hensikt. Hvorfor skal kode være annerledes? 🤔 Jeg prøvde dette med en venn som aldri hadde kodet før, og han forstod MVC innen 20 minutter. Bare ved å spørre: "Hvorfor er dette her?" Ikke: "Hvordan gjør jeg det?" Det er en helt annen måte å tenke på. Jeg tror dette er fremtiden.
Det er bare en ny måte å unngå hardt arbeid. Du vil ikke lære C, ikke lære minneforvaltning, ikke lære hvordan en CPU virker - så du lar AI gjøre det for deg. Og så tror du at du er en "arkitekt"? Hva er det som skjer når AI går ned? Når den genererer en bug som ingen forstår? Da har du ingen grunn til å fikse det. Du er bare en konsument av magi. Det er ikke læring. Det er passivitet med et fint navn.
Det er ikke bare om kode. Det er om kontroll. Hvorfor skal du lære å forstå noe som AI skriver? Hvorfor ikke lære å skrive det selv? Kanskje dette er en del av en større plan - å gjøre utviklere til pasienter i et system der kun noen har tilgang til "den sanne koden". AI er ikke en lærer. Den er et verktøy. Og nå blir vi lært til å tro at verktøyet er visdommen. Det er farlig. Mye farligere enn de vil innrømme.